M. Glotts tobakksfabrikk ble startet av den russisk-jødiske imigranten Moritz Glott (f.1867) i 1895. Han og hustruen Rosa startet med sigarforretning med enkel produksjon, og utvidet gradvis til de i 1913 kunne ta i bruk en moderne gård i Torggata 33.
Ut fra støpebehovet som oppsto gjennom suksessen til Mandal Motorfabrikks legendariske Marna-motor ble Mandal Støperi etablert. Videreføring av virksomheten lever fortsatt, lenge etter at Marna stengte fabrikken i 1984.
Blant de tidlige industrietableringene i Mandal, ute på Sanden nærmere bestemt i Kastellbukta. Bedriften fikk ingen lang historie, men området ble etter hvert et av industriområdene i byen.
"Spiggeren", Mandals Spikerfabrik, Mandals Spiker & Staaltaugfabrik, Mandal Stål, Stål og Tau er noen av navnene i den 90 år lange historien til fabrikken som en gang lå på Malmø der Mandals nye kulturhus, Buen, ligger. Fabrikken ble startet av skipsfører Emil Sofus Pedersen og kjøpmann Christen Andreas Christensen. Etter noen år ble den slått sammen med A/S Nordisk Jernvarefabrik, som var startet opp av Christen Andreas, broren Marius og Johan Arndt Leschbrandt i 1918. I starten var det trådstift man produserte, etter hvert ble det bygget et trådtrekkeri og i 1919 et trådgalvaniseringsanlegg.
Brødrene Odd Magnus og Olav Geir Tjugum fra Fjærland i Sogn utdannet seg som kjemikere, og startet en industribedrift spesialisert på tilsetningsstoffer i betong etter egne oppskrifter. Dette var meget godt timet til de store offshoreprosjektene, der nettopp betong utsatt for havets krefter og kjemikalier trengte nye løsninger. Rescon bygde fabrikk i Nord-Odal, og bygde seg opp til en stor internasjonal leverandør til alle deler av byggindustrien.
I april 1935 kunne Aftenposten melde at en helt ny og moderne margarinfabrikk var under montering på SKøyen. Det var sammenslutningen Oslo Kolonialkjøpmenn som hadde gått sammen om å bygge en egen andelseid margarinfabrikk med navn "Snorre".
Mandals Motorfabrik ble etablert i 1918. Produksjonen av Marna-motorer startet i 1923. Marnamotoren ble et ikon for hele øst- og sørlandskystens kystens fiske- og fritidsflåte, både med sitt grønne design og sin karakteristiske lyd. Det ble produsert over 30.000 motorer fra 3 til 48 hestekrefter før Marna gikk konkurs i 1984. Bedriften levde videre med begrenset produksjon, service og vedlikehold.
OBS! KulturNav er ikke fullt støttet av din nettleser. For korrekt funksjonalitet anbefales nyere Chrome, Firefox, Safari eller Internet Explorer 10 eller senere.
I arbeid...