Møbelsnekkerforretning i Oslo. Firmaets møbler ble prisbelønnet i København i 1888 i Paris i 1888 og fikk gullmedalje ved jubileumsutstillingen i 1914.
Linnekogel ble etablert i 1864 av G.W.L. Linnekogel som mekanisk verksted. I 1911 ble bygningen på Skøyen reist, med hovedvekt på jernstøperivirksomhet. Spesialiserte seg på platekomfyrer for storkjøkken, og ikke minst skipskabysser som ble standard på nesten alle norske skip i innen- og utenlandsfart, fiskefartøyer, hvalbåter osv.
Familieselskapet Linnekogel eksisterer fortsatt, men kun som eiendomsselskap som leier ut bygningen på Skøyen til diverse virksomhet, bl.a. en Ford-forhandler som også har spesialisert seg på omsetning av den norskbygde elektriske bilen Think
Bedrift på Sagene i Oslo som drev cadmering av alle typer metallgjenstander, radiodeler, skibindinger, beslag for tørkemaskiner, artikler for skipsindustrien etc. Firmaets kunder var radiofabrikker, skipsbyggerier, sportsforretninger, jerngrossistfirmaer, elektrisitetsverk og telegrafverk.
Gastor var en av flere norske radiofabrikker som ble etablert i Oslo på 1930-tallet. Fra fabrikkens første lokaler i Prinsens gate ble radioapparatene solgt direkte til kjøperne. Etter hvert som produksjonen vokste og antall ansatte økte, ble det behov for større og mer egnede lokaler. I likhet med flere bedrifter flytte Gastor ut av sentrum - først til Rodeløkka, deretter til Grønvold på Valle. - På 1950-tallet var Gastors ambisiøse motto "Minst to radioapparater i hvert norske hjem".
A/S C. Geijer & Co ble stiftet av svensken Carl Axel Geijer i Kristiania i 1869 for å drive engroshandel med jern og andre metaller. Selskapet begynte etter hvert med produksjon av gjerder og porter, og senere bildeler og biler.
Firmaet ble grunnlagt i 1903, først og fremst som agentur, men fra 1934 også med egen produksjon av belysningsarmaturer i porselen og metall med merket GMS.
Firmaet ble opprettet under navnet A/S Gerner & Heftye. Firmaet produserte først og fremst kjoler som i hovedsak ble solgt til detaljister utenfor Oslo.
Gløersen, E & Co ble grunnlagt i 1910. Virksomheten omfattet salg en gros og i detalj av jern, stål, metaller og støpegods. Firmaet hadde egen avdeling for ovner, komfyrer og kaminer og en avdeling for papir.
I 1949 overtok Proton Grei apparatfabrikk, under navnet Vegar Elektriske Fabrikk A/S. De produserte varmtvannsberedere, komfyrer, lysarmaturer og varmeovner med varemerke VEGAR.
Aksel Gresvig etablerte sykkel- og symaskinforretningen A. Gresvig i Rosenkrantzgt. 1 i Oslo i 1901. Etter noen år startet han egen produksjon av sykler, blant annet under det kjente varemerket Diamant. I 1939 ble fabrikken flyttet til Alnabru, hvor den holdt til frem til den brant ned i 1976. Fabrikkbygget på Alnabru er et av byggene i Norge som har klarest referansener til den tyske bauhausbevegelsens industriarkitektur.
Grorud Jernvarefabrik A/S var en av de mest tradisjonsrike bedriftene i Groruddalen. Det var Ragnvald Bratz som sto bak etableringen på Grorud etter at han i 1917 kjøpte A/S Fet Jernvarefabrik. I jakten på en mer sentral beliggenhet for virksomheten fant han en NSB-eid tomt på Grorud. Overføringen fra Fet tok cirka to år. Den 2. januar 1920 begynte maskinene å gå i den nye fabrikken. Da hadde firmanavnet allerede skiftet til A/S Grorud Jernvarefabrik.
Grorud Jernvarefanrikk var under voldsom ekspansjon i etterkrigsårene, og plassmangelen på Grorud var akutt. I Sagdalen i Skedsmo dukket en mulighet opp i et industribygg som var under oppføring, men som initiativtakerne ikke maktet å finansiere til fullførelse. Grorud kjøpte fabrikken i 1951, og flyttet sagbladproduksjonen sin dit i 1952.
Grubernes Sprængstoffabrik i Ski var en ledende produsent av sprengstoff fra 1917, og gikk sammen med konkurrenten og dannet DYNO i 1971. Fabrikken ved Døntorp ble lagt ned i 1984, da produksjonen ble samlet ved DYNO-fabrikken på Gullaug i Lier. Industriområdet ble gjort om til bl.a. Døntorp Videregående Skole. Bare veiene i industriområdet øst for Ski vitner i dag om den tidligere virksomheten, med navn som Anolitveien og Dynamitveien.
OBS! KulturNav er ikke fullt støttet av din nettleser. For korrekt funksjonalitet anbefales nyere Chrome, Firefox, Safari eller Internet Explorer 10 eller senere.
I arbeid...