Oslogutten Jan Wessel var svært radiointeressert, og så mulighet for å starte fabrikasjon av radioapparater i radioens barndom. Gjennombruddet kom i 1927 med Wessels konstruksjon av en enkel og nett radio som ble dervet av nettstrøm i stedet for batteri. Navnet Radionette skulle bli et av Norges mest kjente varemerker, og fabrikken sto bak en av Norges største salgssuksesser, radioen Kurér.
Firmaet ble grunnlagt i 1919 av Jonas P. Rambæk. Trykkeriet het opprinnelig Børstrykkeriet fordi det hadde lokaler i Børsbygningen. Firmaet samarbeidet med Børsens ledelse, og trykte den daglige Børskursliste. Navnet ble endret da det kom en bestemmelse om at ordet børs baren måtte brukes i forbindelse med offentlige børser.
Det som skulle bli en av landets siste gjenværende vindusfabrikker, Trenor, startet som Bjerkli & Arntsen på Hemnesberget i 1925. Etter flere eierskifter tok Odd Larsen over i 1946, da med navnet Rana Trevarefabrikk. I Larsen-familiens eie og med støtte fra industri- og distriktsutbyggingsfond ble den lille trevarefabrikken en hjørnestein i distriktet og et hovedsete for nordnorsk vindusproduksjon.
Fabrikken ble grunnlagt i 1882 som Ranheim Cellulosefabrik av brukseier Lauritz Nicolai Jenssen. Jenssens sønn, Lauritz Dorenfeldt Jenssen, tok i 1890 initiativ til å starte papirproduksjon, som etter hvert skulle bli bedriftens hovedprodukt. Den første papirmaskinen ble installert i 1891.
Rapp-motoren er en av de mest kjente norske båtmotorene for lettere fartøyer. Rapp-fabrikken lever videre i Bodø, men dens opprinnelige lokaler på Rodeløkka finnes det også rester etter.
Motoren Rapp så dagens lys i Malmøgata 5 i 1907. Markedet for lettere båtmotorer til fiskeflåte og fritidsbåter var i eksplosiv fremgang. I 1957 flyttet fabrikken til Bodø, der den fortsatt eksisterte i ulike konstellasjoner hundre år etter starten. En grunn til denne flyttingen var at en stor del av markedet for mindre motorfartøyer var lokalisert i Nord-Norge.
Grunnlagt av boktrykker Ivar S. Olsen. Firmaet produserte trykksaker, foretok oppsetting av avisannonser og leverte matriser og avstøpninger og produserte reklame.
Rena Kartong var en hjørnesteinsbedrift i Åmot i Østerdalen, ved Glomma, fra 1913 til den fikk vanskeligheter på 1990-tallet og til slutt gikk inn i 1998.
Bryggeriet ble grunnlagt i 1876 av Amund og Ellef Ringnes og konsul Axel Heiberg. Fabrikken på Sagene ble stadig utvidet, og var produksjonssted for øl helt til 2001. Etter at Ringnes flyttet all produksjon til Gjelleråsen ble mye av bryggeriet revet for å gi plass til boliger, forretninger og kino. Noen av de eldste og mest karakteristiske fabrikkbygningene - og pipa - er bevart etter det som i dag er Norges største bryggerikonsern.
Ritz conditorier åpnet sin første filial i Karl Johansgt 45 i 1927, men flyttet senere til Kirekgt 1 og etter hvert ble en rekke filialer åpnet rundt om i Oslo. Virksomheten var særlig basert på salg av kaker og konditorartiker, samt servering.
OBS! KulturNav er ikke fullt støttet av din nettleser. For korrekt funksjonalitet anbefales nyere Chrome, Firefox, Safari eller Internet Explorer 10 eller senere.
I arbeid...