Tandbergs Radiofabrikk ble grunnlagt i Oslo av elektroingeniør Vebjørn Tandberg. Produksjonen omfattet radioer, båndopptakere, fjernsyn, stereoutstyr, språklaboratorier og senderutstyr. I 1970 ble datadivisjonen grunnlagt, og i 1972 ble Tandberg slått sammen med Radionette radiofabrikk. Fabrikken holdt til i Oslo (hovedfabrikk fra 1951 på Brekke, Kjelsås), på Kjeller, Notodden og i Haddington Skottland. Konkurs 1978, deler av produksjonen fortsatte videre i Tandberg Data og Tandberg Industrier.
I bakfløyen til Peter Petersens funkispregede bygg ved Sannerfrua lå det som på 1950-tallet var Norges største fabrikk for produksjon av tannhjul og tannhjulsveksler.
Iskremfabrikk drevet av Thors Bakeri og Konditori. Firmaet hadde egen isbar, Thors Isbar i Bogstadvn. 41. Meierimannen John Heskestad (f. 1911) kom fra Rogaland til Oslo i 1947, og ble medeier og daglig leder i Thors Iskremfabrikk. Iskremfabrikken ble kjøpt av Diplom-Is (Fellesmeieriene) i 1966. Heskestad ble da direktør i Diplom-Is. Fabrikken på Lysaker ble drevet videre av Diplom-Is til 1980, da produksjonen ble samlet på en ny fabrikk ved Gjelelråsen.
Thune var sammen med Hamar Jernstøperi landets eneste lokomotivprodusent. Disse to bedriftene konkurrerte og samarbeidet i perioder helt frem til 1939, en periode som selskaper i samme konsern.
Etter andre verdenskrig var samarbeidet opphørt, men Thune fikk et brohode i Hamar likevel med datterselskapet Thune Maskiner. Dette forble en liten men allsidig produksjonsbedrift i Kværnerkonsernet til langt ut på 1990-tallet, da det ble kjøpt ut av Kværner og drevet videre som familiebedriften som i dag heter Thune Produkter.
Thunes på Skøyen var i en årrekke kjent for sine lokomotiver, som den legendariske Dovregubben eller de mange røde el-lokene fra etterkrigstiden. Men Thunes var som en av landets største mekaniske industribedrifter også stor på annet industriutstyr til både kraftbransjen og treindustrien. Som en del av Kværner fra 1943 ble fabrikken på Skøyen etter hvert forlatt til fordel for samlokalisering av Kværnerbedrifter i Lier. Den særpregede fabrikken er et godt bevart landemerke på Skøyen ved trikkestoppet som fortsatt heter Thune.
Anders L. Thune flyttet familiebedriften fra Rosenkrantzgaten 9 til nye lokaler i Vika, på tomten som i dag rommer Kommunenes hus. Her ble Thunes utviklet fra håndverksbedrift til industri, med gradvise utvidelser fra den første eiendommen i Ruseløkkveien til fabrikken hadde fasader mot både Munkedamsveien og Bakkegata. I løpet av 20-30 år vokste fabrikken ut av plassen og måtte flytte til langt større lokaler på Skøyen. All produksjon i Vika opphørte i i 1903.
Firmaet drev boktrykkeri, litografisk trykkeri, bokbinderi, linjeranstalt, opsefabrikk eskefabrikk m.v. Særlig kjent for produksjon av trykt emballasje særlig for fryseindustrien. Etablert i 1857 av sønnene til Svend Mostue som drev Bentse Brug.
Tiedemanns Tobakksfabrikk etablerte seg på Bislet i 1898, etter å ha hatt ulike mindre lokaler i Oslo sentrum. En beskrivelse fra 1914 forteller om en moderne fabrikk drevet etter "de mest hygieniske principper" med snusproduksjon, og sigarettmaskiner som leverte 12000 sigaretter i timen. Pakkeriet produserte selv 40 000 kasser i året, og hadde sin egen patenterte metode for falsing og pakking av sigarettesker.
Anlegget på Bislet ble utvidet og modernisert så godt det lot seg gjøre, men rundt 1960 ble det klart at det måtte satsets nytt for å holde tritt med utenlandsk konkurranse. det ble bygd ny fabrikk på Ensjø, og fabriken på Bislet ble lagt ned.
Tobakksfabrikken Hartog var blant de mange nyetablerte tobakksfabrikkene på starten av 1900-tallet. Tiedemanns tobakk kjøpte flere av disse etter 1920, og Hartog ved Akerselva ble kjøpt i 1923. Bygningen ved Akerselva ble brukt som lager og ulike produksjonsbedrifter, bl.a. en skofabrikk, før den ble solgt til Oslo kommune i 1979 og siden gjort om til boliger.
Tomten i Sandvika var en liten produksjonsbedrift med store merker, som Tomtegløgg og Vademecum. Bedriften er nedlagt, men mange av merkevarene ble husholdningsklassikere som fortsatt "selger seg selv", dvs. at de ikke trenger dyr markedsføring og derfor fortsatt gir god fortjeneste til nye produsenter som har fått rettigheter på merkevarene.
Har du tenkt på hvem som lager potetgullposene? Emballasje med fargetrykk hører til 1900-tallets største nyskapinger i varehandelen. For plastfabrikkene etablert etter 1950 ble trykt plastemballasje et hovedområde. I Drammen lå en av de største fabrikkene, helt til den ble lagt ned i 2012.
Initiativtaker til Transparent Emballasje var Harald Lyche i samarbeid med Carl Tybring-Gjedde og Edvin Øwre. Disse eide også bedriften sammen. I 1966 døde Harald Lyche, og de tre aksjonærene solgte alle sine aksjer til Norsk Sprængstofindustri. Fire år senere ble dette selskapet innlemmet i DYNO Industrier, noe som førte til store omlegginger på salgs- og regnskapssiden.
I 1982 ble bedriften i Nedre Eikervei kjøpt opp av det svenske konsernet Åkerlund & Rausing, som i 1991 også innlemmet nabobedriften VOPA i bedriften. I 2001 overtok det australske konsernet Amcor Flexibles som eiere, og drev bedriften frem til nedleggelsen i mai 2012.
Firmaet startet i 1946 med tre funksjonærer, og bygde seg raskt opp som et ledende selskap innen bygg- og trevarefabrikkasjon. Forretningsideen var å utvikle og selge standardiserte produkter og bygge merkenavn rundt disse. Utviklingen skjedde med egne arkitekter, selgere osv., mens produksjonen skjedde på kontrakt med mange små og store trevarefabrikker, kvalitetskontrollert av Trestandards inspektører. Merker som Lundia standard lagerinnredning, og Nordia kjøkkeninnredning solgt gjennom A/S Moderne Kjøkken, lyktes svært godt i byggeboomen på 1950-tallet. Også et system for modulvegger for kontorbygg ble en suksess. Bedriften ekspanderte voldsomt også på 1960-tallet. I 1970 gikk selskapet sammen med nabofabrikken Emaljefabrikken på Løren, og dannet Norema. Nordia lever videre som en del av Moelven-konsernet, som overtok Norema.
OBS! KulturNav er ikke fullt støttet av din nettleser. For korrekt funksjonalitet anbefales nyere Chrome, Firefox, Safari eller Internet Explorer 10 eller senere.
I arbeid...