Ingeniør
Paus var diplomingeniør og en sentral person i vannkraftutbyggingen på Østlandet. Han ledet utbyggingen av Rånåsfoss kraftverk og var den første administrerende direktør for Akershus elektrisitetsverk (nå Akershus Energi) fra 1922 til 1945. Han studerte ved Krigsskolen og ble utdannet offiser i 1901 (sekondløytnant fra 1901, premierløytnant fra 1914), før han så mulighetene i vannkraftutbygging og dro til Dresden, der han ble utdannet diplomingeniør (bygningsingeniør) ved den tekniske høyskole i 1906. Han bodde fra 1906 til slutten av 1907 i London.
Rånåsfoss kraftverk ved Glomma var et av de største og mest moderne for sin tid og er blant kulturminnene i norsk kraftproduksjon. Paus jobbet hele sitt liv i vannkraftindustrien. I 1907 ble han ingeniør ved A/S Rjukanfos og jobbet under Sam Eyde. I 1912 ble han overingeniør for regulering av Arendalsvassdraget, i 1915 overingeniør ved Norske A/S Elektrokemiske Industri og i 1916 overingeniør for utbygging ved Bjølvo kraftverk ved Ålvik i Kvam kommune i Hardanger.
Landets første jernbanedirektør fra 1865 til 1883, banedirektør fra 1883 til 1897 og grunnlegger av «Det pihlske smalspor» – 1067 mm – som blant er benyttet på Setesdalsbanen (1).
Østerrikeren Ernst Poleszynski kom til Oslo i 1894 og startet metallstøperi. Han ble en betydningsfull industrigründer.
Ingeniør
Jens Poulsson var utdannet ved Kristiania Tekniske Skole. Han hadde en sentral rolle i utbyggingen av Vemork (1908-1911). Poulsson var overingeniør og sjef for Rjukan Byanlegg, Hydros enhet for planlegging, bygging og drift av industristedet.
Blant Poulssons ideer var en sporveistilknytning ned til Ingolfsland stasjon for å gjøre det lettere for befolkningen å ta seg gjennom dalen og komme til fjells.
I arbeid...