Trikotasjefabrikk i Langevåg ved Ålesund, blant dei første i Noreg. Kjend for islendarar, "blåtrøyer" og ullundertøy, men har òg produsert ullvarer, strømper og kardegarn. Fabrikken i Langevåg vart lagt ned i 1988, og i dag er verksemda vidareført i sportsundertøy, stillongs og ullgensarar i Devold of Norway AS, flammehemmande undertøy i Devold Protection og produksjon av vevd fiberduk i Devold AMT.[nn]
Norsk tekstilbedrift med hovudkontor i Langevåg i Sula, Møre og Romsdal. Bedrifta har hatt produksjon av strikka plagg ved sin eigen fabrikk i Panevezyz, Litauen - UAB Devold - sidan 1998. Her produserer ein sportsundertøy, stillongs og ullgensarar i merinoull.[nn]
Konfeksjonsbedrift i Isfjorden i Møre og Romsdal. Oddfred Tokles konfeksjonsfabrikk var i drift fra 1938 til 1982, og er i dag konfeksjonsmuseum under Romsdalsmuseet.
Odlo Fabrikker A/S ble grunnlagt av Odd Lofterød i 1945. Firmaet var en fortsettelse av firmaet Union Farveri og Silkeveveri A/S. Firmaet produserte til å begynne med undertøy for voksne og barn og sportstrikotasje. Det hadde også en egen avdeling for produksjon av dame- og barnekonfeksjon og sportskonfeksjon. Søsterfirmaet A/S Laheim Fargeri lå i samme bygning. I 1946 tok firmaet ut enerett på merkevaren Odlo.
Firmaet var en fortsettelse av Christiania Corsetfabrik som ble grunnlagt i 1892. Firmaet startet som forretning, men startet etter hvert produksjon av bluser, korsettartikler og annen damekonfeksjon.
Trikotasjefabrikk på Hosanger i Osterøy kommune i Hordaland. Produserte tidlegare mykje bomullsundertøy, gjekk seinare over til strikka plagg for menn, kvinner og barn. I 1989 skifta bedrifta namn til Norlender Knitwear.[nn]
Trikotasjefabrikk etablert i 1992 av Signe Aarhus, Hildegunn Møster og Kolbjørn Valestrand, med eit mål om å skape nye arbeidsplassar i tekstilindustrien i Noreg. Fabrikken produserer strikkejakker, toppar og gensarar til damer, og er kjent for plagg med fargerike blomstermotiv. Bedrifta var først lokalisert ved Janusfabrikken på Espeland, flytta seinare inn i den tidlegare bomullsvarefabrikken i Ytre Arna utanfor Bergen.[nn]
Christiania Baand- og Lidsefabrik ble grunnlagt av C. Halvorsen på Rodeløkka i 1893. Fabrikken bestod i starten av et båndveveri, der det ble vevd bånd og et fletteri, for produksjon av lisser. Snart ble det også etablert et fargeri på fabrikken. I 1899 startet eierne produksjon i Borås i Sverige. Denne ble skilt ut som eget firma i 1904 under navnet Borås Band- & Hängslefabrik. Oslo-fabrikken ble utvidet med glanseribygning (1906), lager og ekspedisjonsbygning (1908) og nytt veveri (1910-11). Maskinparken ble utvidet med maskiner fra nedlagte båndfabrikker, Pienes Fabrik i Trondheim (1908), Drammens Baand- & Blondefabrik (1909) og Porsgrunds Baandfabrik (1912).
Fabrikken startet med jacquardvevde strømpebånd og «Mohairkanter». Etter hvert endret moten seg og dermed etterspørselen. Nye materialer kom i bruk, som elastiske materialer som strikk og syntetfiber. Det ble produsert flere enkle varer, som bomullsbånd, gummibånd, skolisser og gummilisser. Konfeksjonsavdelingen startet med å sy seler, etter hvert flere produkter som strømpebånd og korsettstropper. Fabrikken var først i Norge med å lage hofteholdere (Roll-on).
I 1910 ble sytrådavdelingen startet som den første i Skandinavia. Det ble laget tråd for hjemmesøm, konfeksjonsindustri og skoindustri. Merkenavnet var C.B.L. I 1925 skiftet fabrikken navn til Oslo Baand- & Lidsefabrik.
I 1974 ble fabrikken slått sammen med Trengereid Fabrikker. En del av produksjonen flyttet til Tistedalen utenfor Halden. Fabrikken i Oslo ble gjenbrukt til bl.a. dansestudio, før den ble delvis revet og omgjort til boliger i 2001-2004.
Oslo Baand & Lidsefabrik etablerte en ny fabrikk i Tistedalen i 1974. I 1974 ble fabrikken en del av det fusjonerte Cebelle-Trengereid, som drev fabrikken videre i samkjøring med fabrikken på Solheim rett sør for Bergen sentrum, og i Tregereid. Et resultat ble at all veving ble flyttet til Bergen mens all fletting ble samlet i Halden.
OBS! KulturNav er ikke fullt støttet av din nettleser. For korrekt funksjonalitet anbefales nyere Chrome, Firefox, Safari eller Internet Explorer 10 eller senere.
I arbeid...