Ingeniør
Eivind Bødtker Næss var utdannet bygningsingeniør fra KTS i 1899. De påfølgende årene studerte han ved Zürich tekniske høgskole og ble ansatt på S. Eydes Ingeniørkontor i 1901. Bødtker Næss ble tidlig engasjert i utviklingen av lysbueteknologien, og han ble fra 1906 ansatt som direktør ved Notodden Salpeterfabriker, en stilling han hadde fram til 1914.
Siv.Ing. Nødtvedt fra Staværn ledet fra 1948 utviklingen av Tandberg Radiofabrikks nye produkter. I første rekke var det Tandbergs bånspiller som han ledet frem til en stor faglig og komersiell suksess.
Sjømann og skipsreder, en av foregangsmennene inne norsk skipsfart i overgangen fra seil til damp i årene rett før og etter 1900. I 1917 overtok han også aksjemajoriteten i Akers Mek. Verksted, som særlig etter at Fred Olsen Jr. (sønnesønn) overtok i 1955 ble utviklet til et av Norges mest moderne verftskonsern.
Leif Frode Onarheim markerte seg som industrileder, politiker og organisasjonsmann. Han var i ledelsen i Nora-systemet fra 1971 til 1991, de siste ti årene som konsernsjef i Nora Industrier i den mest hektiske ekspansjonsperioden til dette næringsmiddelselskapet som etter 1991 ble en del av Orkla. Rektor ved handelshøyskolen BI fra 1993 til 1997, og Stortingsrepresentant for Akershus (H) fra 2001 til 2005. President i Industriforbundet og NHO, samt en rekke styreverv.
Oluf Onsum fra Molde ble en av hovedstadens mest markante industrigrundere og politikere i siste halvdel av 1800-tallet. Han grunnla Christiania Spigerverk og Kværner, og satt 20 år i kommunestyret. Han gikk under tilnavnet Slegga...
Ingeniør
Paus var diplomingeniør og en sentral person i vannkraftutbyggingen på Østlandet. Han ledet utbyggingen av Rånåsfoss kraftverk og var den første administrerende direktør for Akershus elektrisitetsverk (nå Akershus Energi) fra 1922 til 1945. Han studerte ved Krigsskolen og ble utdannet offiser i 1901 (sekondløytnant fra 1901, premierløytnant fra 1914), før han så mulighetene i vannkraftutbygging og dro til Dresden, der han ble utdannet diplomingeniør (bygningsingeniør) ved den tekniske høyskole i 1906. Han bodde fra 1906 til slutten av 1907 i London.
Rånåsfoss kraftverk ved Glomma var et av de største og mest moderne for sin tid og er blant kulturminnene i norsk kraftproduksjon. Paus jobbet hele sitt liv i vannkraftindustrien. I 1907 ble han ingeniør ved A/S Rjukanfos og jobbet under Sam Eyde. I 1912 ble han overingeniør for regulering av Arendalsvassdraget, i 1915 overingeniør ved Norske A/S Elektrokemiske Industri og i 1916 overingeniør for utbygging ved Bjølvo kraftverk ved Ålvik i Kvam kommune i Hardanger.
Østerrikeren Ernst Poleszynski kom til Oslo i 1894 og startet metallstøperi. Han ble en betydningsfull industrigründer.
Ingeniør
Jens Poulsson var utdannet ved Kristiania Tekniske Skole. Han hadde en sentral rolle i utbyggingen av Vemork (1908-1911). Poulsson var overingeniør og sjef for Rjukan Byanlegg, Hydros enhet for planlegging, bygging og drift av industristedet.
Blant Poulssons ideer var en sporveistilknytning ned til Ingolfsland stasjon for å gjøre det lettere for befolkningen å ta seg gjennom dalen og komme til fjells.
Kjell Inge Røkke ble på kort tid etter 1994 en av Norges mest omtalte personer, og største industrieiere.
Korpslege Thv.Sciøtt var en av grunnleggerne av Akers Mek. Verksted i 1841
Hjalmar August Schiøtz (1850 - 1927) var Norges første professor i oftalmologi.
Diplomingeniør Schjelderup var adm. direktør ved Christiania Spigerverk fra 1926 til 1961. Under hans ledelse gjennomgikk selskapet en sterk utvikling, og ble et av landets ledende industrikonsern. En byste av Scjelderup finnes i foran CS tidligere hovedkontor i Nydalen.
Ingeniør
Magnus Sellæg ble født i Kristiania 9. juni 1885. Han tok realartium i Drammen i 1903, tjenestegjorde på feltartelerilinjen ved Krigsskolen 1903-04. Etter dette begynte han på maskinlinjen i Trondheim (TTL), uteksaminert 1907 som maskiningeniør. I 1908 ble han ansatt ved Rjukan Salpeterfabrikker avdeling Oslo. På høsten 1909 ble han overført til avdelingen på Notodden og på våren 1910 ble han overført til avdelingen på Rjukan.
Marineoffiseren Peter Steensrup var blant dem son startet Akers Mekaniske Verksted ved Akerselva i 1841. Han ble verkstedets første bestyrer, og fra han mønstret av i 1854 fulltids engasjert i utvidelsen av Akers Mek og oppbyggingen verkstedet til det store verftet i Pipervika helt til sin død i 1863.
Forretningsmann
Son av forretningsmann Christin Gerhard Ameln Sundt i Bergen, som i 1883 kjøpte gardinfabrikken Skandinavisk Aktie Tyllgardinfabrik av Anton F. Simonsen, og gav den til sonen. Han vidareutvikla den med stor eksport til blant anna nabolandet Sverige. Bedrifta hadde ein eigen fabrikk i Stockholm frå slutten av 1800-talet og fram til 1920-talet, og Chr. Sundt sjølv reiste sjølv med 20 norske arbeidarfamilar til Stockholm for å starte den nye fabrikken.[nn]
Lauritz Sundt grunnla bl.a. Nittedals Tændstikkfabrik og Nordens førsre margarinfabrikk, sammen med sine brødre Eilert (jr) og Oluf.
Forretningsmann
Fødd i Bergen i 1900, utdanna ved Bergens Handelsgymnasium, som lærling ved bomullsspinneriet på Dale Fabrikker og ved Bolton Technical School. Kontorsjef ved Nya Gardinaktiebolaget i Stockholm (1922-26). Kontorsjef ved Tangens Gardinfabrikk i Bergen frå 1926, og administrerande direktør ved den same fabrikken frå 1938.[nn]
I arbeid...