Gastor var en av flere norske radiofabrikker som ble etablert i Oslo på 1930-tallet. Fra fabrikkens første lokaler i Prinsens gate ble radioapparatene solgt direkte til kjøperne. Etter hvert som produksjonen vokste og antall ansatte økte, ble det behov for større og mer egnede lokaler. I likhet med flere bedrifter flytte Gastor ut av sentrum - først til Rodeløkka, deretter til Grønvold på Valle. - På 1950-tallet var Gastors ambisiøse motto "Minst to radioapparater i hvert norske hjem".
GC Rieber er eit firma stifta av Gottlieb Christian Rieber i 1879, i Schrødergården i Bergen. Starta med handel i skinn og eige garveri, for så å gå inn i skoproduksjon og detaljhandel. Seinare ekspanderte bedrifta til blant anna selfangst, ulike ishavsprodukt og fôr. I dag driv firmaet hovudsakleg innan industri, shipping og eigedom. Hovudkontoret ligg i Bergen og adminstrerande direktør er Paul-Christian Rieber.[nn]
A/S C. Geijer & Co ble stiftet av svensken Carl Axel Geijer i Kristiania i 1869 for å drive engroshandel med jern og andre metaller. Selskapet begynte etter hvert med produksjon av gjerder og porter, og senere bildeler og biler.
Firmaet ble grunnlagt i 1903, først og fremst som agentur, men fra 1934 også med egen produksjon av belysningsarmaturer i porselen og metall med merket GMS.
Firmaet ble opprettet under navnet A/S Gerner & Heftye. Firmaet produserte først og fremst kjoler som i hovedsak ble solgt til detaljister utenfor Oslo.
Gløersen, E & Co ble grunnlagt i 1910. Virksomheten omfattet salg en gros og i detalj av jern, stål, metaller og støpegods. Firmaet hadde egen avdeling for ovner, komfyrer og kaminer og en avdeling for papir.
Konfeksjonsfabrikk i Brumunddal, først startet som systue av Gothard Høyen. I 1954 startet han produksjon i de tidligere lokalene til Brumunddal meieri, og i 1960 utvidet bedriften med produksjonslokaler, butikk og kontor i Skolegata 12 på Hamar. Bedriften hadde også butikker i Gjøvik, Moelv og Brumunddal, og 60 ansatte i 1972. Den produserte dameklær, blant annet kjoler og forklær.
I 1949 overtok Proton Grei apparatfabrikk, under navnet Vegar Elektriske Fabrikk A/S. De produserte varmtvannsberedere, komfyrer, lysarmaturer og varmeovner med varemerke VEGAR.
Aksel Gresvig etablerte sykkel- og symaskinforretningen A. Gresvig i Rosenkrantzgt. 1 i Oslo i 1901. Etter noen år startet han egen produksjon av sykler, blant annet under det kjente varemerket Diamant. I 1939 ble fabrikken flyttet til Alnabru, hvor den holdt til frem til den brant ned i 1976. Fabrikkbygget på Alnabru er et av byggene i Norge som har klarest referansener til den tyske bauhausbevegelsens industriarkitektur.
Grorud Jernvarefabrik A/S var en av de mest tradisjonsrike bedriftene i Groruddalen. Det var Ragnvald Bratz som sto bak etableringen på Grorud etter at han i 1917 kjøpte A/S Fet Jernvarefabrik. I jakten på en mer sentral beliggenhet for virksomheten fant han en NSB-eid tomt på Grorud. Overføringen fra Fet tok cirka to år. Den 2. januar 1920 begynte maskinene å gå i den nye fabrikken. Da hadde firmanavnet allerede skiftet til A/S Grorud Jernvarefabrik.
Grorud Jernvarefanrikk var under voldsom ekspansjon i etterkrigsårene, og plassmangelen på Grorud var akutt. I Sagdalen i Skedsmo dukket en mulighet opp i et industribygg som var under oppføring, men som initiativtakerne ikke maktet å finansiere til fullførelse. Grorud kjøpte fabrikken i 1951, og flyttet sagbladproduksjonen sin dit i 1952.
OBS! KulturNav er ikke fullt støttet av din nettleser. For korrekt funksjonalitet anbefales nyere Chrome, Firefox, Safari eller Internet Explorer 10 eller senere.