Den første virksomhet som lå i dette området var Kristiansand Elektrokemiske A/S, som ble startet opp i 1907 og eid av det tyske selskapet Badische Anilin & Soda Fabrik. (BASF). De produserte kunstgjødsel (kvelstoffgjødsel), men selskapet drev dårlig, og i 1917 overtok Det Norske Aktieselskap for Elektrokemisk Industri (Elkem).
Fjeldhammer Brug A/S ble etablert på Fjellhamar i Skedsmo (dagens Lørenskog) i 1882. Firmaet produserte bokpapp, bygningspapp, guvbelegg, samt asfalt. Firmaet eksisterer fortsatt under navnet Icopal.
Et av landets mest kjente malingsmerker for utemaling, Drygolin, ble utviklet på Bergens ledende malingsfabrikk, Fleischers. Kvaliteten på malingen skulle garanteres med en ingeniørtung stab i moderne laboratorier og fabrikklokaler, og ikke minst: Et stort testanlegg på taket i landets mest værutsatte by. I 1972 ble Fleischers en del av Jotun, og produksjonen i Bergen ble lagt ned i 1982 til fordel for Sandefjord og nye Jotunfabrikker i utlandet.
Firmaet ble grunnlagt i 1927 av O. Folkedal som var utdannet i Tyskland og senere var ansatt som teknisk leder ved to av landets største farverier. Firmaet drev med farging av garn, strømper og trikotstoffer i ull og silke.
Datterselskap av Christiania Spigerverk etablert i 1929 ved CS' utskillelse av skrue- og nagleproduksjonen og samtidig oppkjøp av Den Norske Naglefabrik og Kampens Skrue- og Møtrikfabrik. Lokalisert i Nydalen på Spigerverkets område. Revet på slutten av 1990-tallet og erstattet av nytt sentralbygg i Nydalen med T-banestasjon, hotell, kontorer og forretninger.
Forenede Papirfabrikker var en av de store papirfabrikkene i Drammen. Få år etter oppstarten som storprodusent av spesialpapiret greaseproof - for oss kjent som matpapir - ble Forenede overtatt av naboen Union, og ble drevet som datterselskap av dette helt til nedleggelsen i 1982. I dag rommer fabrikktomten Kunnskapssenteret til Høgskolen i Buskerud, sentralt i Drammens nye kulturbydel Papirbredden.
Firmaet utførte i den første tiden forskjellige slags maskinarbeider, men da heisanlegg begynte å bli vanlige startet firmaet med produksjon av heiser.
Bedriften begynte som smedforretning ved Øvre Foss på Grünerløkka. I 1880-årene ble bedriften utvidet til støperi. Bedriften fremstilte jern av bedre kvalitet enn allminnelig støpejern.Rundt første verdenskrig ble Foss jernstøperi lagt til Storo gårds jorder. Det meste av fabrikkanlegget til det mekaniske verkstedet inklusive kontorbygningen står fremdeles intakt, og den gamle støperihallen til Foss inngår i bygningsmassen til Storosenteret.
Foss Slipeskivefabrikk ble startet av to brødre med industrierfaring fra USA, som kom hjem og startet det som skulle bli en stor spesialfabrikk i Fet kommune. Fabrikken ble lagt ned i 1992.
Allerede i 1907, altså før T-modellens lansering, ble Ford representert i Norge gjennom E.C. Gjestvangs Automobilforretning AS i Oslo. Importen fortsatte hos etterfølgeren Fram Motor Kompani fra 1937 til 1949.
Framnæs Mekaniske Verksted ble anlagt på østsiden av Sandefjordsfjordens indre del. Verkstedet var lenge den viktigste arbeidsplass i Sandefjord. Mange kjenner til noenkjente båter som er bygd der, blant annet "Christian Radich" og "Endurance".
OBS! KulturNav er ikke fullt støttet av din nettleser. For korrekt funksjonalitet anbefales nyere Chrome, Firefox, Safari eller Internet Explorer 10 eller senere.