A/S Festningen Skofabrikk ble etablert av Johs. Johansen i 1939 i Sykehusgata 4 i Halden, i lokalene til den da nedlagte Bohmans Møbelfabrikk. Fabrikken var i virksomhet til 1958, den siste tida i Tistedalen.
Fetsund Lenser ble opprettet som tømmersorteringsanlegg i 1861, og nedlagt da fløting av tømmer i Glomma opphørte i 1985. I dag er det en del av Akershusmuseet.
Der Glomma renner ut i Øyeren ble det en naturlig "hovedflyplass" for det som i mange hundre år var Norges viktigste næring og største transportåre: Skogbruk og tømmerfløting. Behovet for å sortere, ta opp og / eller videresende tømmeret som kom fra hele indre Østlandet via Norges største elv skapte en stor virksomhet i Fet. I dag er mye av bygg og infrastruktur bevart som et av våre mest unike kulturminneanlegg og museer.
Den første virksomhet som lå i dette området var Kristiansand Elektrokemiske A/S, som ble startet opp i 1907 og eid av det tyske selskapet Badische Anilin & Soda Fabrik. (BASF). De produserte kunstgjødsel (kvelstoffgjødsel), men selskapet drev dårlig, og i 1917 overtok Det Norske Aktieselskap for Elektrokemisk Industri (Elkem).
Fjeldhammer Brug A/S ble etablert på Fjellhamar i Skedsmo (dagens Lørenskog) i 1882. Firmaet produserte bokpapp, bygningspapp, guvbelegg, samt asfalt. Firmaet eksisterer fortsatt under navnet Icopal.
Et av landets mest kjente malingsmerker for utemaling, Drygolin, ble utviklet på Bergens ledende malingsfabrikk, Fleischers. Kvaliteten på malingen skulle garanteres med en ingeniørtung stab i moderne laboratorier og fabrikklokaler, og ikke minst: Et stort testanlegg på taket i landets mest værutsatte by. I 1972 ble Fleischers en del av Jotun, og produksjonen i Bergen ble lagt ned i 1982 til fordel for Sandefjord og nye Jotunfabrikker i utlandet.
Firmaet ble grunnlagt i 1927 av O. Folkedal som var utdannet i Tyskland og senere var ansatt som teknisk leder ved to av landets største farverier. Firmaet drev med farging av garn, strømper og trikotstoffer i ull og silke.
Datterselskap av Christiania Spigerverk etablert i 1929 ved CS' utskillelse av skrue- og nagleproduksjonen og samtidig oppkjøp av Den Norske Naglefabrik og Kampens Skrue- og Møtrikfabrik. Lokalisert i Nydalen på Spigerverkets område. Revet på slutten av 1990-tallet og erstattet av nytt sentralbygg i Nydalen med T-banestasjon, hotell, kontorer og forretninger.
Forenede Papirfabrikker var en av de store papirfabrikkene i Drammen. Få år etter oppstarten som storprodusent av spesialpapiret greaseproof - for oss kjent som matpapir - ble Forenede overtatt av naboen Union, og ble drevet som datterselskap av dette helt til nedleggelsen i 1982. I dag rommer fabrikktomten Kunnskapssenteret til Høgskolen i Buskerud, sentralt i Drammens nye kulturbydel Papirbredden.
Firmaet utførte i den første tiden forskjellige slags maskinarbeider, men da heisanlegg begynte å bli vanlige startet firmaet med produksjon av heiser.
Bedriften begynte som smedforretning ved Øvre Foss på Grünerløkka. I 1880-årene ble bedriften utvidet til støperi. Bedriften fremstilte jern av bedre kvalitet enn allminnelig støpejern.Rundt første verdenskrig ble Foss jernstøperi lagt til Storo gårds jorder. Det meste av fabrikkanlegget til det mekaniske verkstedet inklusive kontorbygningen står fremdeles intakt, og den gamle støperihallen til Foss inngår i bygningsmassen til Storosenteret.
Foss Slipeskivefabrikk ble startet av to brødre med industrierfaring fra USA, som kom hjem og startet det som skulle bli en stor spesialfabrikk i Fet kommune. Fabrikken ble lagt ned i 1992.
OBS! KulturNav er ikke fullt støttet av din nettleser. For korrekt funksjonalitet anbefales nyere Chrome, Firefox, Safari eller Internet Explorer 10 eller senere.
I arbeid...