Akers mek. var en av Oslos ledende industribedrifter. Verftet dominerte Oslo havn helt til det ble omgjort til Aker Brygge i første halvdel av 1980-årene. I 2001 fusjonerte Aker og Kværner, og er stadig et av landets ledende industrikonsern, med små og store verft langs hele kysten og i utlandet.
Bomullsveveri og ullvarefabrikk, hjørnesteinsbedrift i Ytre Arna grunnlagt av brødrene Jebsen i 1846. Den ble en av landets største tekstilfabrikker, med over 1200 ansatte på det meste. Den formet også Ytre Arna til et typisk brukssamfunn som etter hvert ble integrert som en bydel i Bergen.
Sykkelfabrikant, oppfinner og senere bilforhandler Ole Bergan i Tønsberg fikk i 1909 patent på en ryggsekk med en nyskapende konstruksjon som ga bedre vektforfeling og passform enn tidligere ryggsekker. Bergans Meis ble et nasjonalt ikon, og Bergans et varemerke på fritidsutstyr og klær som fortsatt er et av Norges mest kjente. Produksjonen i Norge ble nedlagt i 1990, men etter det har omsetningen økt voldsomt i et ekspanderende fritidsmarked.
Tekstilbedrift på Sagene i Oslo, etablert av Wilhelm Blystad i 1906. Bedriften produserte bånd, tråd, lisser, veker, strikk, bukseseler, belter og hansker. Fusjonert med Udnæs & Isachsen A / S Konfeksjonsfabrikk (UDIS) i 1971.
Konfeksjonsfabrikk i Brumunddal, etablert av Arthur S. Andersen i 1939. Produsent av sports- og fritidsklær: bukser, varefrakker, arbeidsklær, regndresser, klær til jakt og fiske-, regn- og skidresser. Bedriften hadde eget fabrikkbygg i Brumunddal, og salgs- og innkjøpskontor i Oslo (Kirkegt. 14, 16 og 18).
Christiania Spigerverk ble etablert i 1853 for produksjon av spiker basert på skrapjern. Fra en liten håndverksbedrift i Nydalen vokste det frem et elektrostålverk, valseverk og ferdigvareproduksjon av alt fra spiker og skruer til jernbaneskinner, armeringsstål og redskaper. CS ble et av de store industrilokomotivene i Oslo, og en symbolsterk representant for fremveksten av tungindustri innen jern og metall, og også for nedleggelse og industridød i hovedstaden på 1980-tallet, da det ble bestemt å legge ned Spigerverket og samle produksjonen under Norsk Jernverk i Mo i Rana. Området er i dag utviklet som en del av Nydalsbyen, med Akerselva igjen åpent rennende gjennom området.
Tekstilfabrikk på Dalekvam i Vaksdal kommune, mellom Bergen og Voss. Grunnlagt av industripioner Peter Jebsen i 1979. Fabrikken var ein av dei store tekstilfabrikkane på Vestlandet, med 750 tilsette i 1945 - men etter dette har talet på tilsette har vore oppe i rundt 1100. Dale Fabrikker hadde hovudkontor i Bergen og tre fabrikkar i Vaksdal. Bomullsvarefabrikken på Dale kom først, i 1879, og i 1890 blei det bygd ein ullvarefabrikk og kamgarnsspinneri i 1912. Produksjonen har vore mangfaldig, frå sengetøy, gensarar og kofter, til strikkegarn og tekniske tekstilar. Dale Boligtekstiler vart ein del av Høie-Arne på 1980-talet, og 1990- og 2000-talet vart produksjonen etter kvart delt opp i mindre bedrifter.[nn]
De Forenede Uldvarefabrikker ble dannet i 1916 for å effektivisere produksjonen gjennom samarbeid mellom en rekke ullvarefabrikker over hele landet: Aalgaards Uldvarefabrikker i Gjesdal og de to filialfabrikkene Tricotagefabriken Figgjo og Uldvarefabriken Aasen, samt firmaene Fredfoss Uldvarefabrik, Vestfossen, Frysja Uldvarefabrik (Klædefabrikken ved Hjula) og Grorud Tekstilfabrik.
Egersund Fayancefabrik ble etablert i 1847 og var i virksomhet til 1979. Ved fabrikken ble det laget fajanse, hovedsakelig brunt steintøy med mye av den lokale blåleira i, men også gule serviser av engelsk leire.
Firmaet ble grunnlagt i 1877 av Lorentz Berthram Erbe. Det drev opprinnelig agentur for drops og kjeks, men startet i 1899 to produksjonsbedrifter, A/S Trondhjems Dropsfabrikk og A/S Trondhjems Kjeks- og Knækkebrødfabrikk. Bedriften ble samlet i et firma i 1915. Fabrikken produserte drops, kjeks og karameller, samt pudding- og gelepulver som ble markedsført under navnet Rødhette. Firmaet fusjonerte med Nidar AS i 1970.
Framnæs Mekaniske Verksted ble anlagt på østsiden av Sandefjordsfjordens indre del. Verkstedet var lenge den viktigste arbeidsplass i Sandefjord. Mange kjenner til noenkjente båter som er bygd der, blant annet "Christian Radich" og "Endurance".
Området ved Farriselva i Larvik var tidlig gjenstand for en industriutvikling. Utgangspunktet for etablering var utnyttelse av vannressurser, men også de store skogeiendommmene. Fritzøe Jernverk - bestod av følgende enheter:
Hovedverket på Langestrand: Masovn, hammere, valseverk og kjettingfabrikk (1642-1868). Halleverket: Masovn og hammer (1662-1810). Hagenes hammerverk: Hammere (1688-1837). Moholt jernverk: Hammer og masovn (1731-1867). Barkevigs masovn (1740-1845). Etter 1845 bl.a. støperi. Frolands verk ved Arendal: Masovn (1845-1867). Malmgruver ved Arendal og på Langøy ved Kragerø. I 1865 (3 år før nedleggelsen), var det drift ved Hammerdalen, Barkevik (Helgeroa) og Moholt (Siljan). Det meste av produksjonen var stangjern (halvfabrikata), resten støpejern: kuler, granater, kanoner, ovner, gryter, panner og gravplater.
Jernverket var Norges desidert største jernverk helt siden slutten av 1600-tallet.
Frydenlund Bryggerier ble grunnlagt i 1859 av Mads Langaard, en skipskaptein fra Lillesand. Navnet Frydenlund ble tatt fra løkka i Oslo der bryggeriet ble bygd. Frydenlund utviklet seg raskt til et av de største bryggeriene i Norge.
Produksjonen i lokalene i Pilestredet opphørte i 1990. I dag holder Høyskolen i Oslo til i de gamle industrilokalene. Enkelte av Frydenlunds produkter produseres og markedsføres i dag av Ringnes.
Har du noen gang sovet i en Ajugilak? Norges mest kjente sovepose ble produsert av Fuglesang ved Akerselva. Firmaet var landets første vattfabrikk. Det produserte vatt for vattepper, madrasser, puter og soveposer. Fra 1890 ble soveposer produsert under navnet "Ajungilak".
OBS! KulturNav er ikke fullt støttet av din nettleser. For korrekt funksjonalitet anbefales nyere Chrome, Firefox, Safari eller Internet Explorer 10 eller senere.
I arbeid...