Fabrikk og lager for rullgardiner, markiser og rammer, startet i 1882. Innehaver 1929: Finn Otterbech. Hjørdis Otterbech i 1955. Verksted på Røa i 1978. Selskapet kunngjort oppløst i 2005.
Larvik Smelteverk ble etablert i 1947, og lå på Revet i Larvik. Senere ble smelteverket overtatt av og ble en avdeling under A/S Sandnes Aducerverk, Smelteverket fremstilte ferrokrom, bl.a. deler til bl.a. svensk bilindustri.
Fimaet ble grunnlagt som Georg Lau A/S og ble ved hans død i 1933 overtatt av sønnene Wilhelm og Rolf Lau. Fabrikken lå opprinnelig i Tomtegata, men flyttet i 1916 til Chr. Krohgs gate. De fremstile alle typer børster og pensler.
Dei to første fabrikkane i Tyssedal, Legeringsverket og Jern- og stålverket, blei aldri store lokomotiv i industriutviklinga. Dei hadde kort levetid, men erfaringane dei gjorde var viktige, og investeringane i bygg og infrastruktur blei bruka til annan produksjon etterpå.
Industrimann og initiativtaker til Fedrelandslaget, Joakim Lehmkuhl startet sitt ingeniørselskap i 1926. Selskapet skulle produsere skipsradioer, dels på lisens, og dels drive agentur for ustyr på det norske markedet. Kjøle- og fryseteknologi var et annet område for Lehmkuhl. Selskapet ble kjøpt av Elektrisk Bureau på slutten av 1980-tallet, og innlemmet i systemet rundt ABB-oppkjøpet.
Firmaet startet i 1925 med linsømfabrikasjon. Etter noen år gikk firmaet over til konfeksjon av forklær og huskjoler, sommerkjoler og pyjamaser. Firmaet hadde stor suksess i mellomkrigstiden og utvidet virksomheten med jevne mellomrom.
Ingeniøren Leif Aasen og hans bedrift i Sandefjord startet etter 2. verdenskrig opp med produksjon av batterilamper, hvallamper og lanterner. På 1950-tallet eksperimenterte Aasen med et elektronisk piano og i 1964 startet bedriften produksjon av elektroniske orgler.
Levahn var opprinnelig en motorfabrikk som lagde små båtmotorer, først i Pilestredet, og fra 1917. Etter en konkurs i 1933 overtok familien Wiig, og driften dreide seg over mot jernbanemateriell. En ny fabrikk på Ensjø ble bygd i 1946, og denne var i drift til familiebedriften gikk konkurs i 1996.
Lilleborg AS ble stiftet i 1897 som en videreutvikling av Kildahls Lilleborg. Det nye selskapet viste at Lilleborg var blitt en storindustri med internasjonale kontakter og moderne merkevarestrategier og stykkemballasje. Merker som Blenda, Zalo, Lano, Krystal og Solidox ble etter hvert innarbeidet i Norge av Lilleborg, sammen med en rekke internasjonale merkevarer som Lilleborg fikk lisens for gjennom samarbeid med Unilever, som også ble Lilleborgs største eier mellom 1930 og 1959 gjennom oljeprodusenten Denofa i Fredrikstad. Borregaard kjøpte selskapene i 1959 og slo dem sammen til Denofa Lilleborg, som fra 1986 ble en del av Orkla. Lilleborg hadde i 2006 tre fabrikker i Norge, to i Kristiansund-området, og en stor fabrikk i Ski, hvor produksjonen i Østlandsområdet ble samlet i 1997. Samtidig ble produksjonen i Oslo avviklet, og fabrikkområdet ved Akerselva utviklet til boligområde.
OBS! KulturNav er ikke fullt støttet av din nettleser. For korrekt funksjonalitet anbefales nyere Chrome, Firefox, Safari eller Internet Explorer 10 eller senere.
I arbeid...