Firmaet ble startet i 1911 vesentlig som agenturfirma. Agenturvirksomheten opphørte i 1916. Fra da av beskjeftiget firmaet seg kun med salg og produksjon av egne varer. I 1919 ble Elektrokemisk (Elkem) avdeling ved Lysaker innkjøpt og ombygd til såpefabrikk, hvor all produksjon foregikk.
Da støperibedriften Becotek på Modum ble lagt ned i 2012 var det slutt for en høyt spesialisert metallstøperibedrift som ble startet i 1948 av Eugen Engebrektsen og hans sønner ved Kongsfossen i Modum. Bedriften hadde under navnet Johnson Metall og skiftende eierkonstellasjoner fått en solid plass på verdensmarkedet, med kulelagre for oljeindustrien som siste store produkt.
Mellom Bentsebrua og Lilleborg troner Lilleborgs lagerbygg fra sekstitallet. Her lå Bentse Brug - den første ordentlige papirfabrikken ved Akerselva. Den ble nedlagt i 1899 etter 200 turbulente år. Ole Bentsen startet moderne papirproduksjon etter hollandsk mønster her i 1696. Det var håndverksbasert produksjon av tekstilpapir. Etter få år ble Bensten skvist ut av sin kompanjong Treschow. På folkemunne og med senere eiere var det likevel Bentsens navn som ble værende på bruket.
Sykkelfabrikant, oppfinner og senere bilforhandler Ole Bergan i Tønsberg fikk i 1909 patent på en ryggsekk med en nyskapende konstruksjon som ga bedre vektforfeling og passform enn tidligere ryggsekker. Bergans Meis ble et nasjonalt ikon, og Bergans et varemerke på fritidsutstyr og klær som fortsatt er et av Norges mest kjente. Produksjonen i Norge ble nedlagt i 1990, men etter det har omsetningen økt voldsomt i et ekspanderende fritidsmarked.
Bergans hadde holdt til i øvre etasjer i en forretningsgård i Kvadraturen i 60 år da planene om ny fabrikk tok form, og valget falt på Sand i Nord-Odal. I 1968 var avtalen med kommunen og DU i havn, og to år senere ble en ny fabrikk på 1000 kvadratmeter åpnet av en stolt ordfører, som hadde sikret de første 30 av ventet nær 100 sårt tiltrengte industriarbeidsplasser i kommunen.
1880-årene fikk Bergens mange skomakere konkurranse fra fremveksten av en moderne skoindustri. Bergen Skofabrikk ble en av landets største, men måtte i likhet med de fleste andre i bransjen innstille produksjonen på 1970-tallet, da den internasjonale konkurransen ble for sterk.
Bergen Tricotagefabrik er ein tidlegare trikotasjefabrikk på Askøy utanfor Bergen. Produserte gensarar, jakker, klutar, undertøy og nattklede i merka Urd og Neptun.[nn]
Kolonialhandler Anders Bergene startet i 1906 en sjokoladefabrikk i de ledige lokalene etter den konkursrammede Olaf Larsens Chokoladefabrik (Asola) på Rodeløkka i Købengavngata 11. Bergene ble et av de ledende varemerkene for sjokolade og sukkervarer i Norge, på linje med Freia og Nidar. På det meste bar over 500 ulike artikler Bergene-merket uner slagordet "Alltid no' godt fra Bergene".
Firmaet het frem til 1935 Bergersen & Hornaas. Verkstedet produserte varmtvannsberedere, badstuovner, oljetanker, trykktanker, fettsamlere og betongblandere og utførte stålkonstruksjoner og smijernsarbeider.
Berger fabrik ble etablert av Jens J. Jebsen. Familien Jebsen eide allerede en tekstilfabrikk i Arna, utenfor Bergen, og ville etablere seg på Østlandet. Bergers industrihistorie startet i 1880 da firmaet Jens J. Jebsen & Co ble etablert. Året etter var den første ullvarefabrikken i drift på Berger. Virksomheten endret radikalt stedet, som tidligere bare bestod av en gård og noen husmannsplasser. Allerede i 1889 ble en ny fabrikk, Fossekleven Fabrik, anlagt høyere oppe i det samme vannfallet. I 1936 fusjonerte de to fabrikkene, og i 1942 ble de omdannet til et aksjeselskap.
OBS! KulturNav er ikke fullt støttet av din nettleser. For korrekt funksjonalitet anbefales nyere Chrome, Firefox, Safari eller Internet Explorer 10 eller senere.
I arbeid...