Konfeksjonsfabrikk i Brumunddal, etablert av Arthur S. Andersen i 1939. Produsent av sports- og fritidsklær: bukser, varefrakker, arbeidsklær, regndresser, klær til jakt og fiske-, regn- og skidresser. Bedriften hadde eget fabrikkbygg i Brumunddal, og salgs- og innkjøpskontor i Oslo (Kirkegt. 14, 16 og 18).
I 1974 fusjonerte Trengereid fabrikker med konkurrenten Oslo- Baand og Lidsefabrikk og blei til Cebelle-Trengereid, etter Oslo Baand- og lidsefabrikk sitt varemerke Cebelle. To år etter vart eigarinteressene til selskapet overførte til Trengereid Fabrikker.
Oslo Baand- og Lidsefabrik hadde starta å bygge ein ny fabrikk i Tistedalen ved Halden før fusjonen. I 1974 blei den ein del av Cebelle-Trengereid, som dreiv den vidare saman med fabrikken på Solheim i Bergen og på Trengereid. Eit resultat av omorganiseringa var at all veving blei flytta til Bergen, medan all fletting blei samla i Halden. Avdelinga i Halden blir lagt ned i 1987.[nn]
Christiania Seildugsfabrik fra 1856 er en av de flotteste farbrikkbygningene ved Akerselva, med sin beliggenhet øverst på Grünerløkka. Øvre Foss er en av de fem naturlige fossene i Akerselva, og også her ble det tidlig anlagt møller og sager. Agers Mechaniske Værksted ble i 1842 den første industribedriften som i 1842 etablerte seg med nybygg på østsiden rett nedenfor fossen. Akers Mek flyttet til Holmen ved Pipervika for å satse på skipsbygging. Dette ga plass til den nye tekstilfabrikken. "Seildugen" ble oppført «etter engelsk mønster» med imponerende bygninger tegnet av arkitekt Peter Høier Holtermann. Nest etter slottet var Seildugsfabrikken den største bygningen «i Christiania og Omegn». Folk kom langveis fra for å beundre den.
Tekstilfabrikk på Dalekvam i Vaksdal kommune, mellom Bergen og Voss. Grunnlagt av industripioner Peter Jebsen i 1979. Fabrikken var ein av dei store tekstilfabrikkane på Vestlandet, med 750 tilsette i 1945 - men etter dette har talet på tilsette har vore oppe i rundt 1100. Dale Fabrikker hadde hovudkontor i Bergen og tre fabrikkar i Vaksdal. Bomullsvarefabrikken på Dale kom først, i 1879, og i 1890 blei det bygd ein ullvarefabrikk og kamgarnsspinneri i 1912. Produksjonen har vore mangfaldig, frå sengetøy, gensarar og kofter, til strikkegarn og tekniske tekstilar. Dale Boligtekstiler vart ein del av Høie-Arne på 1980-talet, og 1990- og 2000-talet vart produksjonen etter kvart delt opp i mindre bedrifter.[nn]
Tekstilprodusent på Dalekvam i Vaksdal, og ein del av Dale Fabrikker. Garn og produksjonen av ferdige strikkeplagg vart skilt ut som ei eiga bedrift i 1991, under namnet Dale Garn og Trikotasje - seinare Dale of Norway. I 2009 vart desse to delane av produksjonen også delt i to bedrifter, Dale of Norway (strikka plagg) og Dale Garn (strikkegarn), sjølv om dei to heldt til i dei same lokala.[nn]
Skofabrikk og hjørnesteinsbedrift i Dale i Sunnfjord, starta som Dale Klogfabrik i 1899. Bergenske G. C. Rieber tok over drifta i 1911 og namnet endra til A/S Jarl Skofabrikk - og starta produksjon av sko med lærsålar i staden for kloggar, etter kvart mykje militærsko. Nytt namne- og eigarskifte i 1983 (Clouds of Norway) og 1986 (Dale Skofabrikk), før utflagging og konkurs i 2011. Produserte mykje vinter-, fritids- og bunadssko dei siste tiåra.[nn]
Produsent av flammehemmande stoff på Dalekvam i Vaksdal kommune i Hordaland. I 1991 vart denne produksjonen skilt frå produksjonen av strikka plagg og garn (Dale Garn og Trikotasje) . Produksjonen av flammehemmande stoff på Dale vart lagt ned i 2009 og flytta til Asia.[nn]
Den Norske Trikotagefabrik er ein tidlegare trikotasjefabrikk i Drammen, som blant anna produserte undertøy, golfjakker, gensarar, badedrakter, ytterklede, kjolar og metervare. Bedrifta hadde 100 tilsette i 1970, og produserte blant anna i merkevara Palmett.[nn]
Dovre Fabrikker er en tidligere trikotasjefabrikk i Lillestrøm, kjent for herreundertøy og helsetrøyer. Den ble etablert som Lillestrøm Trikotagefabrik i 1922, skiftet navn til Dovre Fabrikker i 1961, og kjent for varemerket Dovre.
OBS! KulturNav er ikke fullt støttet av din nettleser. For korrekt funksjonalitet anbefales nyere Chrome, Firefox, Safari eller Internet Explorer 10 eller senere.
I arbeid...