Tandbergs Radiofabrikk ble grunnlagt i Oslo av elektroingeniør Vebjørn Tandberg. Produksjonen omfattet radioer, båndopptakere, fjernsyn, stereoutstyr, språklaboratorier og senderutstyr. I 1970 ble datadivisjonen grunnlagt, og i 1972 ble Tandberg slått sammen med Radionette radiofabrikk. Fabrikken holdt til i Oslo (hovedfabrikk fra 1951 på Brekke, Kjelsås), på Kjeller, Notodden og i Haddington Skottland. Konkurs 1978, deler av produksjonen fortsatte videre i Tandberg Data og Tandberg Industrier.
I bakfløyen til Peter Petersens funkispregede bygg ved Sannerfrua lå det som på 1950-tallet var Norges største fabrikk for produksjon av tannhjul og tannhjulsveksler.
Tefas ble grunnlagt i 1946 som en sammenslutning av 17 små og store tekstilfabrikker. De største aktørene var Hjula Veveri og Nydalens Compagnie. Det ble bygd et moderne anlegg for farging, etterbehandling og trykking av stoffer på Frysja. Denne rasjonalisering av Oslos gamle tekstilindustri hjalp så vidt gjennom 1950-årene.
Iskremfabrikk drevet av Thors Bakeri og Konditori. Firmaet hadde egen isbar, Thors Isbar i Bogstadvn. 41. Meierimannen John Heskestad (f. 1911) kom fra Rogaland til Oslo i 1947, og ble medeier og daglig leder i Thors Iskremfabrikk. Iskremfabrikken ble kjøpt av Diplom-Is (Fellesmeieriene) i 1966. Heskestad ble da direktør i Diplom-Is. Fabrikken på Lysaker ble drevet videre av Diplom-Is til 1980, da produksjonen ble samlet på en ny fabrikk ved Gjelelråsen.
Thors Kemiske startet i Oslo i 1920, og ble avviklet som en produksjonsavdeling under det nederlandske kjemikonsernet AkzoNobel på Skårer rundt år 2000. Firmaet produserte føsrt vaskemidler, vannglass og tekstil-kjemiske hjelpemidler, men fikk kjemikalier til tremasseindustrien som hovedfelt etter hvert.
Thors Kemiske Fabrikker gjenoppsto i samme lokaler på Skårer kort tid etter AkzoNobels nedleggelse. Det var imidlertid et helt nytt selskap med nye eiere og nye produkter, som hadde kjøpt rettighetene til navnet. Noen av de tidligere ansatte fortsatte i det nye selskapet.
Thune var sammen med Hamar Jernstøperi landets eneste lokomotivprodusent. Disse to bedriftene konkurrerte og samarbeidet i perioder helt frem til 1939, en periode som selskaper i samme konsern.
Etter andre verdenskrig var samarbeidet opphørt, men Thune fikk et brohode i Hamar likevel med datterselskapet Thune Maskiner. Dette forble en liten men allsidig produksjonsbedrift i Kværnerkonsernet til langt ut på 1990-tallet, da det ble kjøpt ut av Kværner og drevet videre som familiebedriften som i dag heter Thune Produkter.
Thunes på Skøyen var i en årrekke kjent for sine lokomotiver, som den legendariske Dovregubben eller de mange røde el-lokene fra etterkrigstiden. Men Thunes var som en av landets største mekaniske industribedrifter også stor på annet industriutstyr til både kraftbransjen og treindustrien. Som en del av Kværner fra 1943 ble fabrikken på Skøyen etter hvert forlatt til fordel for samlokalisering av Kværnerbedrifter i Lier. Den særpregede fabrikken er et godt bevart landemerke på Skøyen ved trikkestoppet som fortsatt heter Thune.
Anders L. Thune flyttet familiebedriften fra Rosenkrantzgaten 9 til nye lokaler i Vika, på tomten som i dag rommer Kommunenes hus. Her ble Thunes utviklet fra håndverksbedrift til industri, med gradvise utvidelser fra den første eiendommen i Ruseløkkveien til fabrikken hadde fasader mot både Munkedamsveien og Bakkegata. I løpet av 20-30 år vokste fabrikken ut av plassen og måtte flytte til langt større lokaler på Skøyen. All produksjon i Vika opphørte i i 1903.
Firmaet drev boktrykkeri, litografisk trykkeri, bokbinderi, linjeranstalt, opsefabrikk eskefabrikk m.v. Særlig kjent for produksjon av trykt emballasje særlig for fryseindustrien. Etablert i 1857 av sønnene til Svend Mostue som drev Bentse Brug.
Tiedemanns Tobakksfabrikk etablerte seg på Bislet i 1898, etter å ha hatt ulike mindre lokaler i Oslo sentrum. En beskrivelse fra 1914 forteller om en moderne fabrikk drevet etter "de mest hygieniske principper" med snusproduksjon, og sigarettmaskiner som leverte 12000 sigaretter i timen. Pakkeriet produserte selv 40 000 kasser i året, og hadde sin egen patenterte metode for falsing og pakking av sigarettesker.
Anlegget på Bislet ble utvidet og modernisert så godt det lot seg gjøre, men rundt 1960 ble det klart at det måtte satsets nytt for å holde tritt med utenlandsk konkurranse. det ble bygd ny fabrikk på Ensjø, og fabriken på Bislet ble lagt ned.
Tobakksfabrikken Hartog var blant de mange nyetablerte tobakksfabrikkene på starten av 1900-tallet. Tiedemanns tobakk kjøpte flere av disse etter 1920, og Hartog ved Akerselva ble kjøpt i 1923. Bygningen ved Akerselva ble brukt som lager og ulike produksjonsbedrifter, bl.a. en skofabrikk, før den ble solgt til Oslo kommune i 1979 og siden gjort om til boliger.
OBS! KulturNav er ikke fullt støttet av din nettleser. For korrekt funksjonalitet anbefales nyere Chrome, Firefox, Safari eller Internet Explorer 10 eller senere.
I arbeid...