Firmaets virksomhet omfattet teknisk konsultasjon og agenturforretning i alle slags maskiner for treforedlingsindustrien, samt montering. Det prosjekterte nye fabrikker og var konsulenter ved utvidelse og modernisering av bestående anlegg. Firmaet hadde egen avdeling for meieri- og bryggerimaskiner.
Firmaet ble grunnlagt i 1931 ved en sammenslutning av firmaet C.N.Rode, grunnlagt i 1863, og Karko kem. Fabrikk, grunnlagt i 1916. Firmaet fremstilte blekk, stempelfarver, gummiarabicum, syndetikon, kontorpasta "Karkolin" m.m. Firmaet laget også den eneste norske geværoljen som var i handelen, "Skytterens geværolje".
Sigar- sigarett og tobakksfabrikk med produksjonslokaler på Vaterland, senere fusjonert med Glotts tobakksfabrikk før disse ble fusjonert med Langaard i 1950-årene og samlet på Bislett.
Den danske farmasøyt, destillatør og parfymør Carl Krafft etablerte seg i 1837 i Christiania med et bredt utvalg likører og essenser, såper og parfymer. Sjokolade kom også raskt på menyen. I 1852 startet han Norges første ordentlige sjokoladefabrikk i butikklokalene sine, utstyrt med dampdrevne sjokolademaskiner fra Frankrike. I 1867 bygde han ny fabrikk i Hausmanns gate som var i drift til 1914.
Boktrykkeriet ble grunnlagt i 1847 av Carl C. Werner. I 1869 ble bedriften overført til sønnen Wilhelm C. Werner som personlig firma. I 1909 ble forretningen omdannet til aksjeselskap. Firmaet fremtilte alt i boktrykk og var innehaver av norsk patent 47 951 Transkrittrykk, som muliggjorde utfylling av forskjellige skjemaer samtidig ved en gangs skriving uten karbonpapir. TRANSKRIT og KONTEK gjennomskriftssystemer.
Castor Mek. Verksted ble stiftet i 1942 og etablerte verksted i Trondhjemsveien 100, Oslo. Stiftet av Castor Hansen og brødrene Arthur og Bernhardt Langseth. I 1962 flyttet firmaet inn i eget, nytt bygg lokalisert i Stanseveien 14 på Nedre Kalbakken og her holder bedriften fortsatt til.
Mekanisk verksted i Oslo sentrum. Firmaet ble etablert i 1919 av Georg og Sig. Moene. Verkstedet lå opprinnelig i Elvegt. 23, men flyttet i 1934 til Jernbanetorvet.
Bokbinderi startet i 1940 av bokbindermester Rolf Erling Kronkvist. Bedriften hadde store oppgaver bl.a. med verket "Våre Falne", "Musikkens verden", "Norges Bebyggelse" m.v.
Chrifa startet først opp deleproduksjon til sine sykehussenger i et kjellerlokale i Nissedal tidlig på 1970-tallet. Med alle støtteordninger som fantes for industrietableringer i dirtsikts-Norge, ble det snart til at hele produksjonen ble flyttet til et 1000 kvm stort nytt industribygg i Kyrkjebygda i Nissedal. Chrifa fortsatte dermed i Telemark som en stor leverandør av senger til sykehusmarkedet, og hadde på det meste 25 ansatte.
Oslo Fengsel avd. B kalles fortsatt på folkemunne for "Bayer'n". Det er fordi deler av bygningsmassen tilhørte et av Oslos største bryggerier som bl.a. hadde Bayerøl som spesialitet. Christiania Aktiebryggeri ble startet i 1872, skiftet navn til Aktiebryggeriet i Oslo i 1925 etter å ha kjøpt to konkurrerende bryggerier før de selv ble kjøpt opp av Ringnes og lagt ned i 1931.
Christiania Bryggeri ble etablert i 1855 av fire hedmarkinger, og ble gradvis utbygd til et av de største og mest moderne bryggeriene i Christiania, beliggende i Maridalsveien 3 ned mot Akerselva. Her ble Selters og Solo produsert til kommunen kjøpte anlegget i 1971. I dag er det Oslo Byarkiv som dominerer.
En del av Lilleborg fabrikker. Fabrikken behandlet linfrø og copra samt i mindre utstrekning rapsfrø og soyabønner. Linoljen ble brukt i maling, til produksjon av grønnsåpe, til impregnering av regntøy, til lakker og til linoleum. Av copra fikk man kokosolje som ble brukt i margarin og til produksjon av såpe.
Fabrikken ble grunnlagt i 1896 og produserte drops, sukkervarer o.l. Etter tre år med Rolf Gjørtz som disponent gikk fabrikken inn i sjokolade- og dropsfabrikken Asola.
Jernseng- og stålrørsmøbelfabrikk som produserte mange norske møbelklassikere. Fabrikken i Trondheimsveien ble en av mange Oslobedrifter som med statsstøtte re-etablerte seg som hjørnesteinsfabrikk i distrikts-Norge, i dette tilfelle i Nissedal, hvor sengeproduksjonen fortsatte til 2001.
Da Spigerverket ble nedlagt i 1989 forstatte deler av virksomheten under nye selskaper. Sluttproduksjonen av spiker - klipping, galvanisering og pakking - fortsatte i et av Spigerverkets mindre lokaler i Nydalen. Det nye selskapet fikk bruke det godt innarbeidede Christiania Spigerverk som varemerke og firmanavn.
To store industrihaller på Ensjø kalles Stålverkshallene, og en vei i området er kalt opp etter samme stålverk - som aldri kom i drift. Mellomkrigstidens ustabile konjunkturer satte stopper for Christiania Stålverk. Planene og drømmen om et stål-selvforsynt Norge levde videre, og lå til grunn for etableringen av Norsk Jernverk i etterkrigstiden. I Oslo ble det Christiania Spigerverk som tok opp tråden.
OBS! KulturNav er ikke fullt støttet av din nettleser. For korrekt funksjonalitet anbefales nyere Chrome, Firefox, Safari eller Internet Explorer 10 eller senere.
I arbeid...