Spinneri i Dalekvam, Vaksdal i Hordaland. Var ein del av Dale Fabrikker, og blei skilt ut som eiga bedrift og seinare dotterselskap under genserprodusenten Dale of Norway. Drive som eige selskap frå 2009. Kjent for varemerke med fuglenamn, blant anna Heilo, Falk, Erle og Lerke. Firmaet vart kjøpt opp av garngrossisten Gjestal / House of Yarn i 2014, og garnproduksjonen på Dale vart lagt ned.[nn]
Tekstilprodusent på Dalekvam i Vaksdal, og ein del av Dale Fabrikker. Garn og produksjonen av ferdige strikkeplagg vart skilt ut som ei eiga bedrift i 1991, under namnet Dale Garn og Trikotasje - seinare Dale of Norway. I 2009 vart desse to delane av produksjonen også delt i to bedrifter, Dale of Norway (strikka plagg) og Dale Garn (strikkegarn), sjølv om dei to heldt til i dei same lokala.[nn]
Skofabrikk og hjørnesteinsbedrift i Dale i Sunnfjord, starta som Dale Klogfabrik i 1899. Bergenske G. C. Rieber tok over drifta i 1911 og namnet endra til A/S Jarl Skofabrikk - og starta produksjon av sko med lærsålar i staden for kloggar, etter kvart mykje militærsko. Nytt namne- og eigarskifte i 1983 (Clouds of Norway) og 1986 (Dale Skofabrikk), før utflagging og konkurs i 2011. Produserte mykje vinter-, fritids- og bunadssko dei siste tiåra.[nn]
På sletten rett over Bjølsenfossen startet Kristiania Pressgjærfabrikk gjærproduksjon i 1883. Mer gjær og mel måtte til for å brødfø den sterkt økende befolkningen i Oslo. Produksjonen startet i lokaler i Trexhowsgate nr. 1 på Sandaker. I 1918 ble gjarfabrikken slått sammen med flere konkurrenter og anlegget utvidet under navnet De norske Gjær- og Spritfabrikker A/S. Navnet kan sees i dag i en flott smijernsport inn til det store boligfeltet som reiser seg der Iduns gjærfabrikk lå helt til 2005.
Den Norske Trikotagefabrik er ein tidlegare trikotasjefabrikk i Drammen, som blant anna produserte undertøy, golfjakker, gensarar, badedrakter, ytterklede, kjolar og metervare. Bedrifta hadde 100 tilsette i 1970, og produserte blant anna i merkevara Palmett.[nn]
Dovre Fabrikker er en tidligere trikotasjefabrikk i Lillestrøm, kjent for herreundertøy og helsetrøyer. Den ble etablert som Lillestrøm Trikotagefabrik i 1922, skiftet navn til Dovre Fabrikker i 1961, og kjent for varemerket Dovre.
Historien om glassverket på Tangen i Drammen varte i 116 år. Verket utviklet seg fra ren håndverksproduksjon av flasker og småglass til å bli det eneste glassverket i Norge som har produsert vindusglass med maskiner. Vindusglass fra Drammen hadde en meget høy markedsandel på hjemmemarkedet. På 1960-tallet kom franske eiere inn, men verket ble utkonkurrert på slutten av 1970-tallet.
Et lite jernstøperi på Tangen ble kimen til en av landets største verkstedbedrifter i sitt slag. Fra 1890-årene var virksomheten en mangesidig teknologibedrift av høy rang og i perioder senere var ”støperi” byens største industribedrift. Sett i ettertid er det gjerne bedriftens kjølemaskineri som trekkes fram som det gjeveste. Andre snakker om kranene eller veiskrapene. Historieinteresserte med andre lidenskaper vil peke på at det ble støpt ovner i 130 år.
Elektrisk Bureau (EB) var et lokomotiv i norsk elektronikk- og telekomindustri, og leverte bl.a. de fleste norske telefoner helt til markedet ble deregulert i 1988. EB ingikk i internasjonale konserner helt fra 1928, og ble i 1988 overtatt av svensk-sveitsiske ABB. Fra 2001 het selskapet ABB Norge, med deler av virksomheten overført til Ericsson og NERA.
Eva Fabrikker er ei tidlegare konfeksjonsbedrift i Bergen. Bedrifta heldt til på Laksevåg, og seinare på Solheim, og produserte underskjørt og underkjolar. I 1970 hadde firmaet 40 tilsette, og salskontor i Bergen, Oslo, Trondheim og Harstad, i tillegg til mykje eksport. Firmaet var leia av H. Akse, og var eigd av Akse-familien fram til nedlegginga i 1998.[nn]
Freia Chocolade Fabrik ble etablert i 1880-årene og ble Norges største sjokoladefabrikk med kjente merkevarer som Freia Melkesjokolade, Kvikk Lunsj og en rekke andre. I 1993 ble fabrikken solgt av Throne-Holst- familien til amerikanske Kraft foods. Fabrikken på Rodeløkka ble siden gradvis lagt om og redusert, og store deler bygd om til boliger. Pr. 2012 var det imidlertid fortsatt produksjon i sjokoladefabrikken.
Linnekogel ble etablert i 1864 av G.W.L. Linnekogel som mekanisk verksted. I 1911 ble bygningen på Skøyen reist, med hovedvekt på jernstøperivirksomhet. Spesialiserte seg på platekomfyrer for storkjøkken, og ikke minst skipskabysser som ble standard på nesten alle norske skip i innen- og utenlandsfart, fiskefartøyer, hvalbåter osv.
Familieselskapet Linnekogel eksisterer fortsatt, men kun som eiendomsselskap som leier ut bygningen på Skøyen til diverse virksomhet, bl.a. en Ford-forhandler som også har spesialisert seg på omsetning av den norskbygde elektriske bilen Think
OBS! KulturNav er ikke fullt støttet av din nettleser. For korrekt funksjonalitet anbefales nyere Chrome, Firefox, Safari eller Internet Explorer 10 eller senere.