Spinneri i Dalekvam, Vaksdal i Hordaland. Var ein del av Dale Fabrikker, og blei skilt ut som eiga bedrift og seinare dotterselskap under genserprodusenten Dale of Norway. Drive som eige selskap frå 2009. Kjent for varemerke med fuglenamn, blant anna Heilo, Falk, Erle og Lerke. Firmaet vart kjøpt opp av garngrossisten Gjestal / House of Yarn i 2014, og garnproduksjonen på Dale vart lagt ned.[nn]
På sletten rett over Bjølsenfossen startet Kristiania Pressgjærfabrikk gjærproduksjon i 1883. Mer gjær og mel måtte til for å brødfø den sterkt økende befolkningen i Oslo. Produksjonen startet i lokaler i Trexhowsgate nr. 1 på Sandaker. I 1918 ble gjarfabrikken slått sammen med flere konkurrenter og anlegget utvidet under navnet De norske Gjær- og Spritfabrikker A/S. Navnet kan sees i dag i en flott smijernsport inn til det store boligfeltet som reiser seg der Iduns gjærfabrikk lå helt til 2005.
Den Norske Trikotagefabrik er ein tidlegare trikotasjefabrikk i Drammen, som blant anna produserte undertøy, golfjakker, gensarar, badedrakter, ytterklede, kjolar og metervare. Bedrifta hadde 100 tilsette i 1970, og produserte blant anna i merkevara Palmett.[nn]
Historien om glassverket på Tangen i Drammen varte i 116 år. Verket utviklet seg fra ren håndverksproduksjon av flasker og småglass til å bli det eneste glassverket i Norge som har produsert vindusglass med maskiner. Vindusglass fra Drammen hadde en meget høy markedsandel på hjemmemarkedet. På 1960-tallet kom franske eiere inn, men verket ble utkonkurrert på slutten av 1970-tallet.
Et lite jernstøperi på Tangen ble kimen til en av landets største verkstedbedrifter i sitt slag. Fra 1890-årene var virksomheten en mangesidig teknologibedrift av høy rang og i perioder senere var ”støperi” byens største industribedrift. Sett i ettertid er det gjerne bedriftens kjølemaskineri som trekkes fram som det gjeveste. Andre snakker om kranene eller veiskrapene. Historieinteresserte med andre lidenskaper vil peke på at det ble støpt ovner i 130 år.
Glasbruk i Eda som tillverkade fönsterglas, småglas och buteljer, senare apoteksglas och blåst och pressat servisglas med slipade, graverade och målade dekorationer. Omkring sekelskiftet 1900 var glasbruket i Eda ett av Sveriges tre största, med en stor produktion av främst servis- och hushållsglas. Under 1910- och 1920-talen gjordes fina kristallpjäser samtidigt med pressat glas, som var snabbare och billigare att ta fram. 1925-1930 infaller den så kallade lysterperioden, när det pressade glaset fick ett guldglänsande oxidskikt. Under en mycket kort period 1905 lystrades även blåst glas. Edvard och Gerda Strömberg kom till Eda 1927 och drev bruket fram till 1933. Gerda införde geometriska former med planslipningar och dovare färger. Man tillverkade servisglas samt tunga, tjocka vaser och skålar. Efter ett uppehåll från 1940 och några år framåt kom produktionen igång igen. Man tillverkade pressat hushållsglas plus en mångfald graverade och målade vaser och skålar, även mörkblått glas med silvermålningar.[sv]
Jernverk på Eidsfoss i Vestfold, Norge. Ble anlagt i 1697 av Caspar Herman Hausmann (1653–1718). Jernverket produsert ovner, men også andre ting av jern og stål.
Elektrisk Bureau (EB) var et lokomotiv i norsk elektronikk- og telekomindustri, og leverte bl.a. de fleste norske telefoner helt til markedet ble deregulert i 1988. EB ingikk i internasjonale konserner helt fra 1928, og ble i 1988 overtatt av svensk-sveitsiske ABB. Fra 2001 het selskapet ABB Norge, med deler av virksomheten overført til Ericsson og NERA.
Eva Fabrikker er ei tidlegare konfeksjonsbedrift i Bergen. Bedrifta heldt til på Laksevåg, og seinare på Solheim, og produserte underskjørt og underkjolar. I 1970 hadde firmaet 40 tilsette, og salskontor i Bergen, Oslo, Trondheim og Harstad, i tillegg til mykje eksport. Firmaet var leia av H. Akse, og var eigd av Akse-familien fram til nedlegginga i 1998.[nn]
Freia Chocolade Fabrik ble etablert i 1880-årene og ble Norges største sjokoladefabrikk med kjente merkevarer som Freia Melkesjokolade, Kvikk Lunsj og en rekke andre. I 1993 ble fabrikken solgt av Throne-Holst- familien til amerikanske Kraft foods. Fabrikken på Rodeløkka ble siden gradvis lagt om og redusert, og store deler bygd om til boliger. Pr. 2012 var det imidlertid fortsatt produksjon i sjokoladefabrikken.
Linnekogel ble etablert i 1864 av G.W.L. Linnekogel som mekanisk verksted. I 1911 ble bygningen på Skøyen reist, med hovedvekt på jernstøperivirksomhet. Spesialiserte seg på platekomfyrer for storkjøkken, og ikke minst skipskabysser som ble standard på nesten alle norske skip i innen- og utenlandsfart, fiskefartøyer, hvalbåter osv.
Familieselskapet Linnekogel eksisterer fortsatt, men kun som eiendomsselskap som leier ut bygningen på Skøyen til diverse virksomhet, bl.a. en Ford-forhandler som også har spesialisert seg på omsetning av den norskbygde elektriske bilen Think
H. Petterøe tobakksfabrikk ble grunnlagt av Halfdan Petterøe i 1900. Fabrikken i Oslo ble opprettet i 1905. Firmaet fremstilte først og fremst røyketobakker, bl.a. Petterøes Blanding, Karvet Blad og Bull Dog Mixture, dessuten sigaretter og sigarer, skråtobakk og snus. I 1972 ble firmaet oppkjøpt og gikk inn som en del av J. L.Tiedemanns Tobakksfabrikk.
Holmen Brænderi på Gjøvik er en hovedkjerne i det som i dag er Hoff (Norske Potetindustrier). Brenneriet startet i 1854 da bønder fra Vardal, Østre og Vestre Toten, Nes og Ringsaker samlet seg for å danne et andelslag og legge et potetbreneri til Holmen, en plass under storgården Hunn.
Hydro Holmestrand ble etablert i sentrum av Holmestrand i 1917, og er fortsatt i full drift. Anlegget består av enkelte eldre bygninger (inne på anlegget) samt nyere produksjonshaller. Den eldste delen, smia, huser i dag Aluminiummuseet, en avdeling i Vestfoldmuseene.
Hylkje Ullspinneri er eit tidlegare spinneri på Hylke i Åsane, i Bergen kommune. Bedrifta var underleverandør til andre fabrikkar i området, som Salhus Væverier, og spann også garn av ull frå lokale bønder. Framstilling av garn til kunstvev og strikking, og seinare produksjon av "sjoddy" var noko av det bedrifta satsa på.[nn]
OBS! KulturNav er ikke fullt støttet av din nettleser. For korrekt funksjonalitet anbefales nyere Chrome, Firefox, Safari eller Internet Explorer 10 eller senere.