Burnus-fabrikken var et lite kjemisk selskap i Oslo som fra start produserte vaskemiddelet Burnus - et bløtleggingsmiddel. Burnusfabrikken ble en del av C.H.Norsted, en en gros- og produksjonsbedrift innen div. kjemisk for hushold og industri. Senere produserte selskapet lakk og beis. Pollux glans-beis var ett av produktene, solgt i små flasker for bl.a. småjobber på møbler etc.
Produsent av butikk- og skipsinventar på Grünerløkka i Oslo. På 1950-tallet spesialiserte firmaet seg på selvbetjeningsinnredninger og finere møbler for båter.
Bærums verk var en av landets eldstre støperibedrifter med røtter tilbake til 1610. Ved siden av produksjon av ovns- og bygningsstøpegods spesialiserte firmaet på 1950-tallet seg på masseartikler av støpejern og leveret maskingods av forskjellig slag.
Firmaets virksomhet omfattet teknisk konsultasjon og agenturforretning i alle slags maskiner for treforedlingsindustrien, samt montering. Det prosjekterte nye fabrikker og var konsulenter ved utvidelse og modernisering av bestående anlegg. Firmaet hadde egen avdeling for meieri- og bryggerimaskiner.
Firmaet ble grunnlagt i 1931 ved en sammenslutning av firmaet C.N.Rode, grunnlagt i 1863, og Karko kem. Fabrikk, grunnlagt i 1916. Firmaet fremstilte blekk, stempelfarver, gummiarabicum, syndetikon, kontorpasta "Karkolin" m.m. Firmaet laget også den eneste norske geværoljen som var i handelen, "Skytterens geværolje".
Firmaet produserte tannpleiemidler, barberkrem, blekk og diverse kosmetiske artikler. Firmaet var i tannpleiemidler en av de største i landet. Stomatol-preparatene fikk vitenskapelig anerkjennelse og oppnådde høyeste utmerkelse på en rekke hygieneutstillinger.
Sigar- sigarett og tobakksfabrikk med produksjonslokaler på Vaterland, senere fusjonert med Glotts tobakksfabrikk før disse ble fusjonert med Langaard i 1950-årene og samlet på Bislett.
Den danske farmasøyt, destillatør og parfymør Carl Krafft etablerte seg i 1837 i Christiania med et bredt utvalg likører og essenser, såper og parfymer. Sjokolade kom også raskt på menyen. I 1852 startet han Norges første ordentlige sjokoladefabrikk i butikklokalene sine, utstyrt med dampdrevne sjokolademaskiner fra Frankrike. I 1867 bygde han ny fabrikk i Hausmanns gate som var i drift til 1914.
Boktrykkeriet ble grunnlagt i 1847 av Carl C. Werner. I 1869 ble bedriften overført til sønnen Wilhelm C. Werner som personlig firma. I 1909 ble forretningen omdannet til aksjeselskap. Firmaet fremtilte alt i boktrykk og var innehaver av norsk patent 47 951 Transkrittrykk, som muliggjorde utfylling av forskjellige skjemaer samtidig ved en gangs skriving uten karbonpapir. TRANSKRIT og KONTEK gjennomskriftssystemer.
Castor Mek. Verksted ble stiftet i 1942 og etablerte verksted i Trondhjemsveien 100, Oslo. Stiftet av Castor Hansen og brødrene Arthur og Bernhardt Langseth. I 1962 flyttet firmaet inn i eget, nytt bygg lokalisert i Stanseveien 14 på Nedre Kalbakken og her holder bedriften fortsatt til.
Mekanisk verksted i Oslo sentrum. Firmaet ble etablert i 1919 av Georg og Sig. Moene. Verkstedet lå opprinnelig i Elvegt. 23, men flyttet i 1934 til Jernbanetorvet.
Bokbinderi startet i 1940 av bokbindermester Rolf Erling Kronkvist. Bedriften hadde store oppgaver bl.a. med verket "Våre Falne", "Musikkens verden", "Norges Bebyggelse" m.v.
Chr. Bjelland & CO. A/S var Skandinavias største hermetikkfirma, med over 20 fabrikker og 2500 ansatte over hele landet. Firmaet hadde som mål å være et selvforsynt fabrikksystem. Firmaet hadde egen fiskeflåte, kassefabrikk, trykkeri, mekanisk verksted og laboratorium. I 1916 kjøpte firmaet Victoria Hotel i Stavanger, og brukte det som hovedkontor. De delene firmaet ikke brukte ble leid ut til hotellformål. Da firmaet bygde sin nye sentralfabrikk på Verven i Stavanger, flyttet hovedkontoret dit. I 1981 gikk firmaets fabrikker inn i det nye konsernet Norway Foods, som Chr. Bjelland & Co eide 40% av. I 1982 solgte Chr. Bjelland &Co A/S seg ut av Norway Foods, og avsluttet sin historie som hermetikkprodusent.
Chrifa startet først opp deleproduksjon til sine sykehussenger i et kjellerlokale i Nissedal tidlig på 1970-tallet. Med alle støtteordninger som fantes for industrietableringer i dirtsikts-Norge, ble det snart til at hele produksjonen ble flyttet til et 1000 kvm stort nytt industribygg i Kyrkjebygda i Nissedal. Chrifa fortsatte dermed i Telemark som en stor leverandør av senger til sykehusmarkedet, og hadde på det meste 25 ansatte.
OBS! KulturNav er ikke fullt støttet av din nettleser. For korrekt funksjonalitet anbefales nyere Chrome, Firefox, Safari eller Internet Explorer 10 eller senere.
I arbeid...