Interiørarkitekt

interiørarkitekt

En interiørarkitekt er en person som arbeider med utforming av alle typer rom og interiør inne i bygninger eller andre konstruksjoner.

Interiørarkitekter arbeider med å omforme eksisterende rom til ny bruk, eller med å utforme rom i nye bygninger. Innenfor rammen av en bygningskonstruksjon, eller annen ytre begrensning, planlegger interiørarkitekter rom og interiør, med faste og løse elementer og møbler. Interiørarkitekten omformer rommene til et ønsket estetisk uttrykk og atmosfære, og arbeider med utgangspunkt i brukernes behov, den funksjonen de enkelte rommene skal ha, og den arkitekturen interiøret skal inngå i. Til sammenligning arbeider en arkitekt med interiøret som en del av bygningens totale arkitektur.

Interiørarkitekter utformer interiør, møbler og gjenstander i eksisterende eller planlagte bygninger av alle typer, både offentlige og private. Eksempler er kontorer, hoteller, butikker, serveringssteder, skoler, institusjoner innen kultur og helse, private boliger.

Noen interiørarkitekter spesialiserer virksomheten innen andre områder, for eksempel innen utstillingsdesign, cruisebåt-innredning, møbel- og gjenstandsdesign, scenografi.

De vanligste oppgavene til en interiørarkitekt kan sies å være:

• Registrere og analysere de eksisterende rammene som oppgaven skal løses innenfor. Det gjelder både de arkitektoniske, miljømessige, funksjonelle og økonomiske rammene.
• Kartlegge og analysere brukerbehov og funksjoner som interiøret skal dekke.
• Utvikle ideer til fysiske løsninger som dekker ønskede funksjoner og brukernes behov for opplevelse og hensiktsmessighet, og skape en estetisk, bærekraftig og arkitektonisk sammenheng. Vanligvis innebærer det å utarbeide tegninger som viser rommenes organisering og møblering, oversikt over møbler og planer for belysning, farger og materialer i rommene. Å utforme og tegne spesialmøbler og andre romelementer er også vanlig.
• Utarbeide detaljert beskrivelse av alle delene som inngår i interiøret, som grunnlag for pris-innhenting og anskaffelse.
• Bidra med teknisk og estetisk kunnskap og dokumentasjon som sikrer funksjonelle, estetiske og holdbare løsninger innenfor gjeldende regelverk.
• Være bindeledd og formidler mellom oppdragsgiver, brukere av interiøret og byggeprosessen.

Forestillingsevne og evne til nytenkning og romlig problemløsning er grunnleggende egenskaper hos en interiørarkitekt. I tillegg til estetisk og teknisk kunnskap om å forme rom og møbler er god markedskunnskap om interiørprodukter, samt kunnskap og forståelse for arkitektur og byggeprosess viktig.

Interiørarkitekten samarbeider med både andre arkitekter, kunstnere og en rekke håndverksfag. Interiørarkitektens forståelse for sammenhengen mellom psykologi og rom, og evne til innlevelse i andres liv og behov, er avgjørende for å skape god interiørarkitektur.

Normal studietid for fullt kvalifiserte interiørarkitekter fem år. Det er en utdannelse på universitetsnivå, fordelt på treårig bachelorgrad og toårig mastergrad.

I Norge utdannes interiørarkitekter ved Kunsthøgskolen i Oslo og Universitetet i Bergen (tidligere Kunsthøgskolen i Bergen). Utdannelsen ved disse skolene er felles for interiørarkitektur og møbeldesign på bachelornivå og mastergrad i design med spesialisering i interiørarkitektur. Høyskolen Kristiania tilbyr treårig bachelorutdanning i interiørarkitektur, og fra høsten 2023 tilbys mastergrad i design med spesialisering i interiørarkitektur. Krav til opptak ved de ulike skolene varierer noe, se skolenes nettsider.

Tittelen interiørarkitekt er ikke beskyttet i Norge. Medlemskap i Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening (NIL) krever utdanning på masternivå, og er en garanti for yrkets høyeste kvalifikasjoner. Medlemmene i NIL har rett til å benytte tittelen interiørarkitekt MNIL eller møbeldesigner MNIL.

Interiørarkitekt ble etablert som selvstendig profesjon i Norge da Interiørarkitektenes forening (IAF) ble stiftet i 1945. Senere endret foreningen navn til Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening (NIL).

Siden 1800-tallet har både arkitekter, møbeltegnere og kunstnere i Norge designet interiør i store, representative offentlige bygg og boliger. De fleste av dem hadde grunnleggende utdanning fra Den Kongelige Tegneskole i Christiania, etablert i 1818, som senere ble til Statens håndverks- og kunstindustriskole (SHKS) og fra 1996 en del av Kunsthøgskolen i Oslo. De hadde gjerne tilleggsutdannelse fra andre land i Europa.

Marie Karsten gikk ut av Tegneskolen i 1898 og fikk tilleggsutdannelse fra Royal College of Art i London. Hun regnes som Norges første praktiserende interiørarkitekt. I kontorfellesskap med studievennen, arkitekt Lilla Hansen etablerte hun sin praksis, hvor hun konsentrerte seg særlig om design av møbler og interiør. Karsten var sterkt engasjert i den norske brukskunstbevegelsen og var inspirert av svenske Ellen Key og den engelske Arts & Crafts-bevegelsens ideer om «skjønnhet for alle», ideer som hadde både et sosialt og estetisk program.

Spesialisert utdanning for interiørarkitekter startet først fra siste del av 1930-årene, da arkitekt Arne Korsmo var leder av møbeltegner-utdannelsen ved SHKS og arkitekt Knut Knutsen var overlærer. Utdanningen ble videreutviklet til å omfatte design av rom og møbler som en helhet som ble kalt romdesign, delvis basert på Bauhaus-skolens ideer om «Gesamtkunstwerk» – om rommet og innredningen som et helhetlig kunstverk. Videre hadde utdanningen et mål om å forbedre folks livskvalitet gjennom utforming av funksjonelle og gode arkitektoniske rom. Profesjonen i Norge har siden vært forankret i denne tradisjonen.

Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening (NIL) er en nasjonal, faglig interesseorganisasjon, stiftet i 1945. Foreningen ivaretar medlemmenes faglige og juridiske interesser, og arbeider for å holde en høy etisk og faglig standard innen norsk interiørarkitektur og møbeldesign.

NIL er tilsluttet ECIA (European Council of Interior Architects), som representerer nasjonale faglige organisasjoner i 16 land i Europa. Organisasjonen ble etablert i 1992 og er et medlems-nettverk og en plattform for utvikling av felles faglig og etisk standard for profesjonell praksis og faglig utdanning i Europa. ECIA fremmer profesjonens interesser overfor samfunnet, Europaparlamentet og EUs organisasjoner.

Verdensorganisasjonen IFI (International Federation of Interior Architects and Designers), som startet som en europeisk organisasjon i 1963, har i dag medlemsorganisasjoner fra alle verdensdeler.

• interiør
• interiørarkitektur i Norge
• arkitektur
• arkitekt
• arkitektfagets historie i Norge

• NIL – Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening,
• ECIA – European Council of Interior Architects
• IFI – International Federation of Interior Architects and Designers
• Kunsthøgskolen i Oslo
• UiB, Fakultet for kunst, musikk og design
• Høyskolen Kristiania

• Bergan, G. Ø, og T. Dysthe, Ny nordisk innredningsstil i Klingenberg, E. S. (red.) (2015), Interiørarkitektur, Oslo: Scandinavian Academic Press,
• Borthen, T.S, Michl, J. og Skjerven, A (1993) Glimt fra Tegneskolens historie, i Jubileumsbok SHKS, Kunst og Design i 175 år, Oslo: SHKS
• Lien, M.L. (red.), Interiør og møbler, NILs årbok 2018.
• Sprovin, M. (2018), Kvinnelige arkitekter på 1800-tallet – utdannelse, arbeid og ekteskap, i Arkitektur N nr. 5/2018, s.102-107
• Aas, A., (red.) (1995), Rom og møbler gjennom 50 år, NIL 1945-1995, jubileumsbok

Interiørarkitekt er en yrkestittel for utøvere som former interiører, og elementer som et interiør består av, så som planløsninger med rombehandlinger, fastinnredning og møbler. Interiørarkitekt er ingen beskyttet tittel. Interiørarkitekt med appendikset MNIL, er en tittel etablert av bransjeforeningen og som kan tildeles utøvere som er medlem av Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening (NIL) og som tilfredsstiller foreningens minstekrav til utdannelse og erfaring. Møbeldesignere/møbeltegnere former løse elementer – møbler.