Siv.Ing. Nødtvedt fra Staværn ledet fra 1948 utviklingen av Tandberg Radiofabrikks nye produkter. I første rekke var det Tandbergs bånspiller som han ledet frem til en stor faglig og komersiell suksess.
Sjømann og skipsreder, en av foregangsmennene inne norsk skipsfart i overgangen fra seil til damp i årene rett før og etter 1900. I 1917 overtok han også aksjemajoriteten i Akers Mek. Verksted, som særlig etter at Fred Olsen Jr. (sønnesønn) overtok i 1955 ble utviklet til et av Norges mest moderne verftskonsern.
Leif Frode Onarheim markerte seg som industrileder, politiker og organisasjonsmann. Han var i ledelsen i Nora-systemet fra 1971 til 1991, de siste ti årene som konsernsjef i Nora Industrier i den mest hektiske ekspansjonsperioden til dette næringsmiddelselskapet som etter 1991 ble en del av Orkla. Rektor ved handelshøyskolen BI fra 1993 til 1997, og Stortingsrepresentant for Akershus (H) fra 2001 til 2005. President i Industriforbundet og NHO, samt en rekke styreverv.
Oluf Onsum fra Molde ble en av hovedstadens mest markante industrigrundere og politikere i siste halvdel av 1800-tallet. Han grunnla Christiania Spigerverk og Kværner, og satt 20 år i kommunestyret. Han gikk under tilnavnet Slegga...
Den svenskfødte ingeniøren doktor Albert Petersson (1870 - 1914) er kjend som den største eksperten på fullskala karbidproduksjon og smelteovnsteknologi tidleg på 1900-talet. Han tok doktorgraden i Zürich, hadde omfattande kunnskap om elektrokjemisk industri, var ein omsorgsfull person og hadde gode leiareigenskapar. Han var ein av dei viktige industripionérane under den andre industrielle revolusjon i Noreg, særleg knytta til Odda.
Landets første jernbanedirektør fra 1865 til 1883, banedirektør fra 1883 til 1897 og grunnlegger av «Det pihlske smalspor» – 1067 mm – som blant er benyttet på Setesdalsbanen (1).
Østerrikeren Ernst Poleszynski kom til Oslo i 1894 og startet metallstøperi. Han ble en betydningsfull industrigründer.
Kjell Inge Røkke ble på kort tid etter 1994 en av Norges mest omtalte personer, og største industrieiere.
Korpslege Thv.Sciøtt var en av grunnleggerne av Akers Mek. Verksted i 1841
Hjalmar August Schiøtz (1850 - 1927) var Norges første professor i oftalmologi.
Diplomingeniør Schjelderup var adm. direktør ved Christiania Spigerverk fra 1926 til 1961. Under hans ledelse gjennomgikk selskapet en sterk utvikling, og ble et av landets ledende industrikonsern. En byste av Scjelderup finnes i foran CS tidligere hovedkontor i Nydalen.
Marineoffiseren Peter Steensrup var blant dem son startet Akers Mekaniske Verksted ved Akerselva i 1841. Han ble verkstedets første bestyrer, og fra han mønstret av i 1854 fulltids engasjert i utvidelsen av Akers Mek og oppbyggingen verkstedet til det store verftet i Pipervika helt til sin død i 1863.
Lauritz Sundt grunnla bl.a. Nittedals Tændstikkfabrik og Nordens førsre margarinfabrikk, sammen med sine brødre Eilert (jr) og Oluf.
Sivilingeniør Vebjørn Tandberg fra Bodø startet i 1933 radiofabrikken som ble landets flaggskip innen radio, båndspillere, fjernsyn og hi-fi til det gikk dramatisk overende i 1978. Tandberg døde samme år, mens navnet lever videre som merkenavn i ulike selskaper som videreførte ulike deler av virksomheten.
Hortensteknikeren Andreas Thune fra Drammen overtok farens mekaniske verksted i Munkedamsveien i Christiania i 1871, og bygde Thunes Mek. opp til en ledende industribedrift. I 1902 flyttet verkstedet til Skøyen, hvor bedriften ekspanderte voldsomt med produksjon av blant annet lokomotiver, papirmaskiner, og turbiner. Bygningene preger fortsatt Skøyen, med Thunes vei og trikkestoppet Thune.
I arbeid...