Skred (av norr. skrið, beslektet med skride), også kalt ras eller lavine, er når stein, jord eller snø beveger seg eller sklir ned en fjell- eller dalside. Skred av stein og jord er en naturlig geologisk prosess som er med på å bryte ned fjell og løsmasser. Over tid kan langsomme bevegelser i berggrunnen gi ustabile fjellparti som raser ut. En stor lavine kan bevege seg flere kilometer og forårsake store ødeleggelser.
Dersom skredmassene treffer innsjø eller jord, kan det dannes flodbølger som er mange titalls meter høye. Jordskred kan utløses i perioder med mye nedbør, når morenejord og stein i bratte skråninger løsner. Skred i fjordene kan true undersjøiske installasjoner som kabler og rørledninger. Store områder på Østlandet og i Trøndelag er dekket av leire, og havsaltet som er med på å binde leirene sammen blir vasket ut over tid. Dette kan føre til dannelse av kvikkleire som er meget ustabil og lett kan føre til katastrofale skred. Geologisk kunnskap om løsmasser, grunnvann og fjell er derfor helt nødvendig for å kunne vurdere skredfare.
Skred forbindes ofte med store ulykker og katastrofer som fører til store tap av menneskeliv og materielle ødeleggelser. Katastrofehendelser som snøskred i Vassdalen og i Odda, fjellskred og flodbølger i Loen og Tafjord og kvikkleireskred i Rissa og Verdal har satt sterke spor i historien. I løpet av de siste 150 årene har omtrent 2000 mennesker mistet livet i skredulykker i Norge. Statistisk kan vi forvente 2 – 3 store fjellskred, 2 – 3 store leirskred og 3 – 4 store snøskred i løpet av de neste 100 årene.