Forbrenningsanlegg [no]

forbrenningsanlegg

Forbrenningsanlegg sørger for at restavfall fra husholdninger, kommunale virksomheter og næringsliv kommer til nytte. Energiutnyttelse av restavfall erstatter bruk av elektrisitet, olje og gass til oppvarming og gjør at helse- og miljøskadelige stoffer tas ut av kretsløpet. Selv for avfall med lavt energiinnhold er energiutnyttelse mer miljøvennlig enn deponering, fordi deponering vil medføre større utslipp av klimagasser. Av en kilo restavfall produseres det omlag 2,5 kWh. Det er like mye energi som to panelovner bruker om de står på for fullt i en time.

Om lag 4,3 millioner tonn avfall ble forbrent i Norge i 2013. Dette tilsvarer rundt 40 prosent av alt avfallet. Mengden av avfall som går til forbrenning har doblet seg siden 2004, som var første året med tall for forbrenning av husholdsavfall.

Strengere miljøkrav har ført til at antallet anlegg for avfallsforbrenning har blitt redusert fra 48 i 1989 til rundt 20 anlegg i dag. Alle de gamle anleggene har enten blitt oppgradert eller nedlagt, slik at utslippene av miljøgifter er vesentlig redusert.

De siste årene er det bygget flere nye forbrenningsanlegg med høy miljøstandard. Dette skyldes blant annet at det ble behov for større forbrenningskapasitet etter at deponiforbudet ble innført i 2009.

Det er sju store kommunale avfallsforbrenningsanlegg i Norge. Disse ligger i Oslo, Bergen, Trondheim, Kristiansand, Fredrikstad og Ålesund. I 2012 hadde norske avfallsforbrenningsanlegg en gjennomsnittlig energiutnyttelsesgrad på 78 prosent.

Renovasjonsbiler samler inn avfallet fra husholdninger og næringsliv og levrer avfallet til forbrenningsanlegget hvor det forbehandles og lagres innendørs. Deretter kvernes avfallet i en silo, og jernmetallet (ca. tre prosent) trekkes ut med elektromagnet og blir sendt til materialgjenvinning. På denne måten går ikke ressursene i avfallet til spille.

Avfallet føres til forbrenningsovnen, hvor det blir fullstendig utbrent. Temperaturen i ovnskammeret kontrolleres for å unngå fordamping av tungmetaller og andre skadelige stoffer. Fra ovnen går den varme røykgassen inn i kjelen. Videre kjøles røykgassen ned og det produseres damp som benyttes til å produsere strøm og varme. Røykgassen blir filtrert før den slippes ut av pipa. Filteret renser røykgassen for forurensning som støvpartikler og tungmetaller. Det som kommer ut av pipen er vanndamp, samt gasser som nitrogendioksid og karbondioksid. Utslippene måles kontinuerlig for å sikre at de konsesjonsfastsatte utslippsverdiene ikke overstiges.

Kretsløpet er fullført. Avfall levert fra husholdninger, kommunal virksomhet og næringsliv blir tilbakeført som energi, strøm og fjernvarme.

Alle avfallsforbrenningsanlegg har røykgassrensing for å redusere utslippene til luft. Renseprosessen medfører at det oppstår restprodukter, som filterstøv og slam. I tillegg ligger slagg og bunnaske igjen i forbrenningsovnen etter forbrenningen.

Bunnaske og slagg regnes som farlig avfall i henhold til avfallsforskriften kap. 11 om farlig avfall, dersom det ikke kan dokumenteres at avfallet ikke inneholder helse- og miljøfarlige stoffer. Restprodukter fra renseprosessen, som filterstøv, er farlig avfall og legges på deponi for farlig avfall. Ved energiutnyttelse av 4 tonn avfall oppstår det omlag 1 tonn restprodukter.

Avfallsforbrenningsanlegg må ha konsesjon i henhold til avfallsforskriftens kapittel 10 om forbrenning av avfall. Denne forskriften regulerer all forbrenning av avfall og farlig avfall, uansett type anlegg eller mengden avfall som forbrennes. Forskriften stiller strenge krav til utslippene og er basert på EU-direktivet om forbrenning av avfall.

• avfall
• gjenvinning

• Avfallsforskriften kap. 11 om farlig avfall
• Avfallsforskriften kap. 10 om forbrenning av avfall
• EU-direktivet om forbrenning av avfall
• Statistisk sentralbyrå: Avfall frå hushalda, 2014