Guangxu-keiseren (kinesisk: 光緒, pinyin: Guāngxù, født 14. august 1871, død 14. november 1908 i Beijing – keiser fra 25. februar 1875, født Zaitian 載湉; posthume navn: 同天崇運大中至正經文緯武仁孝睿智端儉寬勤景皇帝, Tongtian Chongyun Dazhong Zhizheng Jingwen Weiwu Renxiao Ruizhi Duanjian Kuanqin Jing; tempelnavn: 清德宗, Qing Dezong), var den niende i rekken av de Qing-keisere som regjerte i Kina. Han stammet fra en sidelinje i Qing-dynastiet, men ble, som ledd av en plan klekket ut av en av hoffets rivaliserende prinser, adoptert av sin tante Cixi som fikk igjennom at han etterfulgte hennes sønn Tongzhi på keisertronen.
Han besteg dragetronen som treåring i februar 1875.
Guāngxù var en sykelig og viljesvak gutt, og det sies at det var svært vanskelig for fremmede å oppfatte hva han sa, grunnet hans alvorlige lungesykdom.
Hans regjeringstid varte fra 1875 til 1908, men i praksis var hans innflytelse liten. Frem til han ble myndig var enkekeiserinnen Cixi keiserrikets regent, skjønt i vesentlig grad dirigert av mektige krefter ved hoffet, men også etter det utøvet hun betydelig innflytelse.
Han regjerte mer eller mindre reelt kun mellom 1889 (da han ble myndig) og 1898. Et av de få betydelige initiativer som keiseren selv tok, var den såkalte hundredagersreformen i 1898. Men reformene kom både for brått på i et Kina som fremdeles var fast forankret i neokonfucianismen og andre tradisjonselementer, men kom også på kollisjonskurs med enkekeiserinnen. Mange mandariner som var blitt vraket som udugelige av Guangxu, tryglet Cixi om hjelp. Selv om Cixi ikke gjorde noe for å hindree reformene, ble det klart at hennes eneste sjanse til å bevare sin innflytelse var ved statskupp. Guangxu ble klar over at en slik plan forelå, og bad reformistene om å tenke ut mottrekk. De bestemte seg for å søke hjelp fra Yuan Shikai som kommanderte en svært modernisert hær, om enn bare på 6000 mann. Cixi på sin side satte sin lit til Ronglus hær i Tianjin.
Men Yuan Shikai betraktet situasjonen som en personlig sjanse. Dagen før kuppet skulle finne sted gikk Yuan til Ronglu og røpet alle mottiltakene som han skulle ha grepet til på vegne av keiseren. Dermed ble det lett for Ronglu å slå til; i september 1898 omringet hans styrker Den forbudte by og keiseren idet han skulle til å utføre rituelle ofringer. De tok ham til Havterrassen, et lite palass på en øy i Sørsjøen i Keiserbyen. Cixi fulgte opp med et edikt som fratok Guangxu' samtlige keiserlige privilegier. De fleste av hans rådgivere (som for eksempel Tan Sitong) ble henrettet eller forvist. Bare to ble advart i tide, Kang Youwei og Liang Qichao, som dermed klarte å flykte til Japan.
Keiseren selv ble senere henvist til arrest i jadebølgehallen i Sommerpalasset.
Guāngxù-keiseren døde i 1908, to dager før sin tante. Han var da 38 år. Den offisielle dødsårsak ble oppgitt som nyresklerose som følge av den tuberkulose som keiseren hadde lidd under siden 1907. I det intrigepregede hoffmiljøet og i politiske kretser ble det imidlertid snart skumlet at han i virkeligheten var blitt forgiftet.
Det ble etterhvert tre forklaringsmodeller for hans død, og ingen av dem har oppnådd full konsensus blant historikere. Den mest suspekte forklaringen er at han ble forgiftet på ordre fra Cixi, – fordi den alvorlig syke enkekeiserinnen fryktet at han ville gjennomføre store politiske omveltninger etter hennes død. En annen forklaring som kom i omløp var at han ble giftet av Yuan Shikai, som skal ha ment at dersom Guangxu kom til makt så ville han selv bli henrettet som forræder. Det foreligger imidlertid ingen pålitelige holdepunkter for forgiftelsespåstandene.
Den offisielle forklaringen, at keiseren døde av naturlige årsaker, styrkes muligens av at han hadde vært syk i lengre tid og av kilder som hevder at hans tilstand var blitt vesentlig forverret noen dager før sin død.
I arbeid...