Norsk etnologisk gransking (NEG - Arkiv) [no]

Norsk etnologisk gransking (norwegian bokmål)

Kulturorganisasjoner (Kulturrådet) [no]

Description
Norsk etnologisk gransking (NEG) ble stiftet i 1946, og er i dag en seksjon ved Norsk Folkemuseum. Det er et kulturhistorisk arkiv som driver innsamling og bearbeiding av folks egne opplysninger om hverdagsliv og fest, i fortid og nåtid, gjennom utsending av spørrelister. Spørrelistene har blitt sendt til faste meddelere, og andre der temaet tilsier det, og tallet på meddelere har variert fra 63 til 1100.

NEG sprang ut fra miljøer ved Norsk folkemuseum, med Marta Hoffman som drivende kraft, ...
Norsk etnologisk gransking (NEG) ble stiftet i 1946, og er i dag en seksjon ved Norsk Folkemuseum. Det er et kulturhistorisk arkiv som driver innsamling og bearbeiding av folks egne opplysninger om hverdagsliv og fest, i fortid og nåtid, gjennom utsending av spørrelister. Spørrelistene har blitt sendt til faste meddelere, og andre der temaet tilsier det, og tallet på meddelere har variert fra 63 til 1100.

NEG sprang ut fra miljøer ved Norsk folkemuseum, med Marta Hoffman som drivende kraft, og etter inspirasjon og mønster fra tilsvarende institusjoner i andre nordiske land. Hoffmann ble ansatt som den første lederen for NEG, men gikk snart tilbake til stillingen sin som konservator ved Norsk Folkemuseum, og ble erstattet av Hilmar Stigum. I tillegg arbeidet Lily Weiser-Aall, Andreas Ropeid og Rigmor Frimannslund Holmsen i NEG den første tiden. I 1974 ble institusjonen fysisk flyttet til lokaler i Sjøfartsmuseet, og i 1987 ble den en egen stiftelse.

De første spørrelistene tok for seg eldre tradisjon knyttet til materiell kultur – eksempler på temaer er Ard og plog og Bordskikk til hverdags. Meddelerne ble oppfordret til å fortelle både om egne erfaringer og om hvordan skikken var i deres miljø eller bygdelag - de skrev altså som representanter for et område. Med tida fikk spørrelistene et mer personlig preg, og de tok heller ikke bare tak i livet i eldre bondesamfunn, men også urbane og samtidige forhold. Eksempler er NEG-spørreliste 174 om russeklær fra 1997, eller undersøkelsen om minnemarkeringene etter 22.juli som ble foretatt i 2011.

De fleste spørrelistene har blitt sendt ut og besvart per papir og post, men fra 2012 har NEG også arbeidet med digitale spørreundersøkelser. Arkivet har også andre materialgrupper enn spørrelistesvarene, blant annet en stor dagboksamling, En dag i Norge, med ca. 17 000 dagbøker fra 26. april 1995.

02.12.2014 ble spørrelistesvarene til Norsk etnologisk gransking innskrevet i Norges dokumentarv, som er en gren av det internasjonale UNESCO-programmet Memory of the World.

13.10.2016 lanserte Norsk etnologisk gransking nettstedet Minner.no, med ambisjonen at det skal utvikles til å bli en felles arbeidsplattform for kulturhistoriske innsamlinger i Norge. [no]
Type
Dataset owner
Kulturrådet [no] owns the information on this page
Last changed
10/06/2021 07:01:39
04/12/2021 11:12:06
Published
Status

URI
http://kulturnav.org/dd3bd9c3-21ac-4e2a-847c-876512647d32 | RDF/XML | JSON-LD
Name
Norsk etnologisk gransking
Norwegian bokmål

Description
Norsk etnologisk gransking (NEG) ble stiftet i 1946, og er i dag en seksjon ved Norsk Folkemuseum. Det er et kulturhistorisk arkiv som driver innsamling og bearbeiding av folks egne opplysninger om hverdagsliv og fest, i fortid og nåtid, gjennom utsending av spørrelister. Spørrelistene har blitt sendt til faste meddelere, og andre der temaet tilsier det, og tallet på meddelere har variert fra 63 til 1100.

NEG sprang ut fra miljøer ved Norsk folkemuseum, med Marta Hoffman som drivende kraft, og etter inspirasjon og mønster fra tilsvarende institusjoner i andre nordiske land. Hoffmann ble ansatt som den første lederen for NEG, men gikk snart tilbake til stillingen sin som konservator ved Norsk Folkemuseum, og ble erstattet av Hilmar Stigum. I tillegg arbeidet Lily Weiser-Aall, Andreas Ropeid og Rigmor Frimannslund Holmsen i NEG den første tiden. I 1974 ble institusjonen fysisk flyttet til lokaler i Sjøfartsmuseet, og i 1987 ble den en egen stiftelse.

De første spørrelistene tok for seg eldre tradisjon knyttet til materiell kultur – eksempler på temaer er Ard og plog og Bordskikk til hverdags. Meddelerne ble oppfordret til å fortelle både om egne erfaringer og om hvordan skikken var i deres miljø eller bygdelag - de skrev altså som representanter for et område. Med tida fikk spørrelistene et mer personlig preg, og de tok heller ikke bare tak i livet i eldre bondesamfunn, men også urbane og samtidige forhold. Eksempler er NEG-spørreliste 174 om russeklær fra 1997, eller undersøkelsen om minnemarkeringene etter 22.juli som ble foretatt i 2011.

De fleste spørrelistene har blitt sendt ut og besvart per papir og post, men fra 2012 har NEG også arbeidet med digitale spørreundersøkelser. Arkivet har også andre materialgrupper enn spørrelistesvarene, blant annet en stor dagboksamling, En dag i Norge, med ca. 17 000 dagbøker fra 26. april 1995.

02.12.2014 ble spørrelistesvarene til Norsk etnologisk gransking innskrevet i Norges dokumentarv, som er en gren av det internasjonale UNESCO-programmet Memory of the World.

13.10.2016 lanserte Norsk etnologisk gransking nettstedet Minner.no, med ambisjonen at det skal utvikles til å bli en felles arbeidsplattform for kulturhistoriske innsamlinger i Norge.
Norwegian bokmål

Wikipedia (via Wikidata)

Wikipedia (via Wikidata)

Establishment
08/1946

-Time
08/1946
Signature
NEG
Type
English

Norwegian bokmål

Swedish