Christian Fredrik Arbo (født 9. april 1876 på Gulskogen gård i Drammen, død 29. oktober 1951 i Drammen) var en norsk arkitekt. Han har tegnet en rekke bygg i hjembyen, blant annet Drammens Frimurerlosje. Han er oppkalt etter sin farfar Christian Fredrik Arbo (1781–1868) som var overlærer (tilsv. lektor) ved Drammens Latinskole.
Arbo studerte først ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt, tok så eksamen ved Kunst- og håndverksskolen i Kristiania i 1899 og ved Kungliga tekniska högskolan i Stockholm i 1901. Han var deretter i flere år assistent hos ulike arkitekter i Stockholm. Etter endt utdannelse bosatte han seg i Drammen hvor han virket som arkitekt resten av sitt liv, først hos arkitekt B. Walstad, deretter i 1909 etablerte han egen praksis.
Christian Fredrik Arbo tilhørte en av Drammens mest velstående og innflytelsesrike familier. Gården Gulskogen, som han overtok i 1910, hadde vært familiens bolig i flere generasjoner. Posisjonen han hadde i samfunnet var også en av grunnene til at han sikret seg mange betydelige oppdrag i Drammensdistriktet.
Arbo har tegnet mange bygg i hjembyen, både bolighus, forretningsgårder og institusjoner, men det var privatboliger som utgjorde hans største produksjon. Han var innledningsvis sterkt preget av nasjonalromantikken, men i viktige verker som Frimurerlosjen (1925) og Drammens Museum (1930) er det nyklassisismen som slår gjennom. Gjennom studieturer i Europa ble han etter hvert påvirket av funkis og art deco. Eksempler på dette er jubileumsutstillingen i Drammen i 1930 (revet) og villaer i Løkkebergveien 1, Løkkebergveien 4 (revet) og Løkkebergveien 41 i samme by. Fra 1930-årene ble han mer begrenset til offentlige bygninger og større anlegg som boligblokker, skoler og forretningsgårder.
Arbo har også designet møbler, interiører og andre gjenstander, dette arbeidet var knyttet sammen med hans interesse for bevaringsarbeidet i distriktet.
Etter krigen ble Arbo fratatt retten til medlemskap i Norske arkitekters landsforbund i 1 år, frem til 1. januar 1947. Tilsvarende straff ble gitt til arkitekter som var medlem i det nazifiserte arkitektforbund eller som hadde utført særlig graverende tilfelle av arbeid for okkupasjonsmakten.