2642 KJØRUM I QVAM

KJØRUM I QVAM poståpneri sees først i fortegnelsen 1808 over poståpnerier som da skal forsynes med nytt segl grunnet skifte av konge (Christian VII døde, Frederik VII overtok).

Fra portotabellen 1812 er navnet bare KJØRUM og i 1833 endret til QVAM.

I 1835 lå poståpneriet på gården Jevne.

I forklaring til poståpnerienes beliggenhet 1848 er navnet skrevet KVAMM poståpneri, i Fron prestegjeld, Gudbrandsdalen fogderi, under Christiania postkontor. Deretter er navnet skrevet KVAM I FRON fram til fortegnelsen 1855, da navnet ble KVAM poståpneri.

Poståpneriet ble fra 1.7.1887 lagt under Lillehammer posteksp. Sirk. 15, 23.6.1887.

Ble fra Ottabanens åpning den 2.11.1896 flyttet til jernbanestasjonen Kvam.

Ved etablering av nye poststedsgrupper ble poståpneriet fra 1.11.1973 benevnt underpostkontor, Sirk. 41, 31.10.1973, og fikk fra 1.1.1977 status av postkontor C, Sirk. 35, 10.12.1976.

Ifølge "Norske filatelistika" nyttet poståpneriet først 3-rings kassasjonsstempel nr 163 (ca 1855/56) og fikk datostempel tilsendt den 20.1.1858 av 1-ringstype med stenskrift bokstaver.

Ved omorganisering av postnummersystemet fra 1.3.1999 fikk postkontoret KVAM nytt postnr 2642.

(2650 / 2642)
Poståpnere/styrere
De som først ordnet med posten, er ukjente.
En timeseddel fra 1834 er attestert av Paul Lillejevne, som var mulig poståpner.
Senere er notert Anders Skjena.
Simon Fredrik Andersen 1.1.1857.
Gårdbr. Ole Fredriksen Sigstadvolden 1.8.1858.
Stasj.eksp. Anne Rolstad 23.10.1896. (I en parentes bemerket skal det opplyses at nevnte Anne Rolstad fødte 21 barn og ble tidlig enke med eneansvaret for 14 mindreårige barn. Jfr Bernt Lie.)
Stasj.eksp. Markus Johansen 25.3.1908.
Stasj.mester Ole Dahl 12.12.1911.
Nils Eriksen Holland 1.6.1917 (f. 1870).
Overtatt av Norges Statsbaner 8.5.1929.
Arthur Tørisen kst. 16.11.1967 (f. 1930).
Poststyrer (vik.) Gunvor Irene Midtskog 1.5.1994.
Poststyrer Gunvor Irene Midtskog 1.4.1995.

Om de først kjente årlige poståpnerlønninger ble det fra 1858 bestemt 50 spd. (i st. for tidl.gebyrer).
Fra 1870 var lønnen 80 spd., fra 1898 kr 400,-, fra 1907 kr 600,-, fra 1914 kr 650,- og fra 1917 kr 600,-.
Fra 1.7.1917 ble det gitt et midlt. dyrtidstillegg med 50% av lønnen.

Konvertert fra poststedsregisteret