«Blaae Heyren» var en lett fregatt eller snau fregatt ettersom fartøyet også har blitt betegnet som en snau. Den hadde ikke en bakk forut, bare en kort plattform, med et lite akterdekk for kapteinens kahytte. Det var et lite fartøy på 27 meter lengde mellom stevnene med en bestykning på 18 4-punds kanoner og en besetning på 81 mann, som kunne ha en lasteevne på 54 lester. Det var skarpt bygget som en hurtigseiler med tre master.
Etter å ha blitt levert i 1734, dro det ut på tokt til Grønland i 1736 som et avbrekk fra perioden som vaktskip på Københavns red fram til 1740. I 1740 var fregatten på kryss mellom Færøyene og Island, og tok 6 hollandske fiskefartøyer som hadde fisket uten tillatelse.
I 1752 ble «Blaae Heyren» sendt til Marokko i forbindelse med en krise mellom den dansk-norske ekspedisjonen som var sendt dit for å megle fram en fredsavtale med den lokale herskeren, og marokkanerne som hadde tatt 300 soldater til fange som gisler. Krisen ble avsluttet uten at et skudd var løst, men for «Blaae Heyren» ble toktet til Marokko den første utenlandske reisen til fjerne kyststrøk. I 1756 ble skipet solgt til Rentekammeret etter å ha blitt tatt ut av flåtelistene. Flåten lånte skipet og sendt det til De vestindiske øyer, hvor det fungerte som stasjonsskip. I 1761 sank det ved Vestindia.
[no]