Inntekt - regnskapsført

inntekt

Inntekt er definert som den øvre grense for hva en person eller en gruppe personer kan forbruke i løpet av en periode uten å minske formuen (eller stifte gjeld).

Mange forstår inntekt som den lønnsinntekten man får fra arbeidsgiver. Dette er imidlertid bare én form for inntekt. Inntektsbegrepet kan ha ulike betydninger avhengig av konteksten og det finnes en rekke forskjellige inntektsbegrep.

Inntekten er verken jevnt fordelt i befolkningen eller jevnt fordelt på ulike produksjonsfaktorer.

Inntekt kan defineres på mange måter, avhengig av

• hvilken periode som betraktes
• hvilken enhet inntekten gjelder for
• hva som regnes som forbruk
• hva formålet er

Videre skilles det mellom nominell inntekt og realinntekt, hvor realinntekten er den nominelle inntekten i kroner korrigert for endringer i prisene. Om inntekten øker med tre prosent, men prisnivået er blitt tilsvarende høyere har ikke realinntekten økt.

Disponibel inntekt beregnes ved at direkte skatter trekkes fra bruttoinntekten.

En person eller husholdning har normalt inntekt fra flere kilder.

• Lønnsinntekt er inntekt fra lønnet arbeid, og er den største inntektsposten for private husholdninger i Norge
• Kapitalinntekt er inntekt fra kapital: renter på sparing, dividende fra aksjer, verdistigning på aksjer.
• Næringsinntekt er inntekt til personlig næringsdrivende, og er en blanding av lønnsinntekt og kapitalinntekt.
• Overføringer er i hovedsak pensjoner og trygder fra det offentlige, men kan også være private overføringer som barnebidrag eller arv.

Inntekten kan være husholdningsinntekt eller individuell inntekt. Husholdningsinntekten er summen av alle de individuelle inntektene til medlemmene av husholdningen.

Inntekt beregnes også for land og regioner i nasjonalregnskapet.

Inntekten kan defineres i relasjon til en hvilken som helst periode. Vanligst er likevel årsinntekt.

Begrepet livsinntekt, inntekt opptjent over hele livsløpet, forekommer i visse sammenhenger, når en skal sammenligne personer eller grupper med ulik lengde på sin yrkesaktive tid. Typisk er å sammenligne beregnet livsinntekt for personer med lengre og kortere utdanning.

Livsinntekten må beregnes teoretisk siden den faktiske livsinntekten først er kjent ved livets slutt.

Det er tre hovedtyper privat forbruk:

1. Goder kjøpt for penger i markedet
2. Egenproduserte goder, som husarbeid og vedlikehold av bolig
3. Fritid

Med inntekt menes vanligvis kontantinntekt som finansierer den første typen forbruk, goder kjøpt i markedet. Denne inntekten kan også inkludere naturalytelser, som frynsegoder og kårytelser, og beregnet verdi av tjenester fra varige forbruksgoder, vanligvis egen bolig.

Når verdien av arbeid i hjemmet legges til, får vi utvidet inntekt. Utvidet inntekt pluss verdien av fritid kalles full inntekt. Verdien av en time fritid for en person settes lik vedkommendes timelønn i lønnet arbeid.

Det forekommer også at goder betalt av det offentlige, som verdien av skolegang og helsetjenester, legges til, men et slikt utvidet inntektsbegrep har ingen standard betegnelse.

For skattemessige formål finne en serie inntektsbegrep: bruttoinntekt, personinntekt, pensjonsgivende inntekt, antatt inntekt og så videre. Disse følger ikke nødvendigvis av den teoretiske definisjonen ovenfor, men skal oppfylle skattepolitiske formål.

Statistisk sentralbyrås inntektsstatistikk har også en del spesielle inntektsmål: samlet inntekt og inntekt etter skatt.

Statistisk sentralbyrå utarbeider inntektsstatistikk hvert år. Tallene er hentet fra et register over alle norske selvangivelser, og er derfor svært pålitelig. Registerstatistikken går tilbake til 1993. Tidligere bygget inntektstatistikken på utvalgsundersøkelser. Før 1984 kom inntektsundersøkelsene hvert tredje år.

• Inntektsfordeling
• Inflasjon
• Konsumprisindeks

• Statistisk sentralbyrås inntektsstatistikk