Arabic (Nastaliq variant) (Aran)

Nastaliq-skrift (persisk نستعلیق nastaʿlīq) er ei av hovudformene til å skriva det persiske alfabetet med, og historisk sett den dominerande stilarten innan persisk kalligrafi.

Nastaliq blei utvikla på 1400- og 1500-talet frå naskhi og taliq. Ho er ei handskriftprega skriftform med runda former og lange vassrette strok. Tekstlinjene er flytande heller enn rette, og plasseringa diakritiske teikn kan verka tilfeldig. Nastaliq-kalligrafi blei mykje brukt i safavidekunst som ein del av bilete.

Ei forenkla form av nastaliq tener som det primære skriftspråket for persisk, kasjmiri og urdu. Skrifta blir også ofte brukt side om side med naskh til å skriva pasjto. Ho kan også brukast til å skriva arabisk, då gjerne berre til titlar og overskrifter.

I det osmanske riket var skrifta kjend som tâlik og blei brukt til å skriva osmantyrkisk. Denne må ikke forvekslast med den persiske stilarten taʿliq, som osmanerane kalla ta'liq-i qadim ('gammal ta'liq').

Nastaʿlīq (persisk: نستعلیق nastaʿlīq), på engelsk også kalt Nastaleeq, er en av de større stilartene innenfor det det persiske alfabetet og historisk sett den mest dominerende stilarten innenfor persisk kalligrafi. Den ble utviklet i Iran på 700-tallet og 800-tallet. Under navnene taʿliq og farsi brukes den noen ganger til å skrive det arabiske språket, hovedsakelig titler og overskrifter. Den er likevel mer populær innenfor de persiske, tyrkiske og sørasiatiske kulturhorisontene, og praktiseres i Iran, Pakistan og Afghanistan som en egen kunstform. En forenklet form av nastaʿlīq tjener som det primære skriftspråket for persisk og de indoariske språkene kasjmiri og urdu, og skriften brukes ofte side om side med naskh til å skrive det iranske språket pashto. I Det osmanske rike ble skriften kjent som tâlik og ble brukt til å skrive osmantyrkisk. Den må ikke forveksles med den persiske stilarten taʿliq, som osmanene kalte ta'liq-i qadim («gammel ta'liq»).

Nastaʿlīq er det primære skriftsystemet i den persiske skrifttradisjonen, og har vært like viktig i områder under persisk innflytelse. Språkene i Afghanistan (dari, usbekisk, turkmensk, m.fl.), Pakistan (punjabi, urdu, kasjmiri, saraiki, m.fl.), deler av India (urdu, kasjmiri og rekhta) og det tyrkiske språket uigurisk i den kinesiske provinsen Xinjiang, baserer seg på nastaʿlīq.

Skriften var elsket av osmanske kalligrafer, som videreutviklet stilartene diwani og ruqah. I det store og hele er nastaʿlīq den mest innflytelsesrike kalligrafiske stilarten for det arabiske alfabetet. Det har korte vertikaler uten serifer, og lange horisontale streker. Det blir skrevet ved å benytte en trepenn kalt qalam (قلم «penn» på arabisk og persisk) med en tupp på 5-10 mm og karbon-blekk kalt davat. Tuppen av pennen er vanligvis delt på midten for å absorbere blekket.

To viktige former for panel-kunst i nastaʿlīq er chalipa («kors») og siah-masq. Et chalipa-panel består vanligvis av fire diagonale halvlinjer med poesi som uttrykker et moralsk, etisk eller poetisk konsept. Siah-masq formidler sitt budskap gjennom komposisjon og form, snarere enn innhold, og repeterer noen få bokstaver eller ord over hele panelet.