Leif Tronstad
Leif Tronstad var en norsk kjemiker som er særlig kjent for sin innsats under andre verdenskrig i 1940–1945.
Utdanning og karriereTronstad ble uteksaminert som kjemitekniker fra Kristiania Tekniske Mellomskole (nå OsloMet) i 1922, tok artium som privatist ved Haagaas artiumskurs i 1923, og ble året etter opptatt ved NTHs kjemilinje. Etter bare tre år tok han eksamen som kjemiingeniør med innstilling til Kongen.
Etter ett år som kjemiker ved Raffineringsverket AS i Kristiansand (fra 2013 Glencore Nikkelverk AS, se Falconbridge), ble han i 1928 høyskolestipendiat. I 1928–1929 studerte han i Berlin-Dahlem hos Herbert Freundlich (1880–1941) ved Kaiser Wilhelm-instituttet for fysikalsk kjemi og elektrokjemi, ledet av Fritz Haber. I 1930 var han en kort tid i Stockholm hos Carl Benedicks (1875–1958) som var leder for instituttet for metallografi ved Stockholms tekniske høyskole (nå Stockholms universitet).
I 1931 tok Tronstad doktorgraden (dr.techn.) ved NTH på en undersøkelse av passivitet hos jern og stål studert med optiske metoder. Han fant at passiviteten skyldes et tynt lag av oksid på overflaten og utviklet metoder for å studere det.
Sommeren samme år ble han beskikket som dosent i uorganisk kjemi ved NTH (nå NTNU). I 1931–1932 arbeidet han som norsk stipendiat ved kolloidlaboratoriet i Cambridge ledet av Eric Rideal (1890–1974). Laboratoriet var et senter for studier av overflater.
Etter professor Hans Thorvald Lindemans død i 1934 overtok Tronstad som bestyrer for Institutt for teknisk-uorganisk kjemi ved NTH høsten 1934, og i 1936 ble han utnevnt til professor i teknisk-uorganisk kjemi ved NTH, bare 33 år gammel.
TungtvannDeuterium, den tunge hydrogenisotopen 2H, ble oppdaget av Harold Clayton Urey i 1932. Oppdagelsen vakte stor oppmerksomhet over hele verden og Urey ble tildelt Nobelprisen i kjemi bare to år etter. Urey hadde funnet at deuterium ble anriket i elektrolyseceller for fremstilling av hydrogen. Den største samling av slike celler var i Norsk Hydros fabrikker på Rjukan. Tronstad tok derfor allerede i 1933 kontakt med Norsk Hydro for å starte fremstilling av tungtvann, D2O.
I samarbeid med Jomar Brun (1904–1993) utviklet Tronstad en prosess for fremstilling av nær 100 prosent tungt vann. Dette var dristig, for det var uklart om det kunne være noe marked for tungt vann ut over i grunnforskning. At det var et større marked ble først klart da de første uranmilene ble konstruert tidlig under andre verdenskrig. Da ble det konkurranse mellom Frankrike og Tyskland om det norske tungtvannet.
KrigsinnsatsenTronstad var vernepliktig fenrik da Tyskland invaderte Norge 9. april 1940, og han meldte seg straks til tjeneste. I september 1941 flyktet han til Sverige, og en måned senere kom han til England. Han kunne ha engasjert seg i krigsrelatert forskning, men ville være aktiv som soldat. Han avanserte til major i Forsvarets overkommando i London, og organiserte her spesielle operasjoner, blant annet tungtvannsaksjonen på Rjukan.
I oktober 1944 landet han i fallskjerm på Hardangervidda. Her ledet han operasjon Sunshine frem til 11. mars 1945, da han ble skutt under tragiske omstendigheter. Hensikten med operasjonen var å forhindre at industrien i området skulle bli ødelagt dersom tyskerne oppførte seg på samme måte i Sør-Norge som de hadde gjort i Nord-Norge høsten 1944 (se tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms).
For sin innsats under krigen er Tronstad hedret med et monument i Sandvika. Særlig tungtvannsaksjonen har holdt hans navn levende. Et legat til hans minne er opprettet ved NTNU for videregående studier innen metallfysikk og metallografi og et spesiallaboratorium i ellipsometri ved samme lærested er oppkalt etter ham.
Tronstads krigsinnsats er skildret i detalj i Olav Njølstads biografi.
Les mer i Store norske leksikon- Om Leif Tronstad i Norsk biografisk leksikon
- Norge under andre verdenskrig
- tungtvann
- tungtvannsaksjonen
- Njølstad, Olav (2012), Professor Tronstads krig : 9. april 1940–11. mars 1945, Oslo: Aschehoug.
I arbeid...