Afrikaregisteret (Norsk Maritimt Museum) [no]

Afrikaregisteret (norwegian bokmål)

Person

Description

AFRIKAREGISTERET skal kaste lys over norske ut- og arbeidsvandrere, næringsaktører og investorer som vendte blikket mot Afrika under kolonitiden: En historisk epoke karakterisert av voldsom råvarejakt globalt, sterk vekst i verdenshandelen, aktiv europeisk kolonisering og massiv migrasjon. Norsk fart og ferdsel på Afrika er gammel, men før 1850 var den liten og sporadisk. Først da verdenshandelen steg som følge av frihandel i andre halvdel av 1800-tallet og Norge ble en viktig aktør i globa...

AFRIKAREGISTERET skal kaste lys over norske ut- og arbeidsvandrere, næringsaktører og investorer som vendte blikket mot Afrika under kolonitiden: En historisk epoke karakterisert av voldsom råvarejakt globalt, sterk vekst i verdenshandelen, aktiv europeisk kolonisering og massiv migrasjon. Norsk fart og ferdsel på Afrika er gammel, men før 1850 var den liten og sporadisk. Først da verdenshandelen steg som følge av frihandel i andre halvdel av 1800-tallet og Norge ble en viktig aktør i global befraktningssammenheng, fikk nordmenn for alvor øynene opp for Afrika. Da det afrikanske kontinentet var blitt delt mellom Europas mektigste land og Norge var blitt verdens 3dje største skipsfartsnasjon mot slutten av det 1800-tallet, fantes det nordmenn over hele kontinentet. Mange nordmenn var aktive under høy-imperialismen. I de fleste store havnebyer langs Afrikas kyster fantes det norskeide skipshandlere, reparasjonsverksteder og trelastutsalg. Det satt norske dommere og meglet i tvister som involverte ikke-egyptiske næringsinteresser i Alexandria og Kairo; arbeidsledige ingeniører hadde funnet veien til Belgisk Kongo. Norske lykkejegere hadde for lengst oppdaget gull og diamant-feltene i Transvaal i Sør Afrika og havnebyen Durban var i ferd med å bli et Brooklyn i miniatyr, - med egen norsk kirke, norsk avis, norsk sangforening og roklubb. I 1911 ble omkring 2000 fastboende nordmenn registrert nettopp i Durban. Afrika lokket enkeltaktører på jakt etter et bedre liv så vel som investorer av stort format. Historien om storstilt norsk hvalfangst mellom 1905 og 1975 foregår eksempelvis nesten utelukkende i farvannene rundt det Sørlige Afrika (samt kysten langs sørlige deler av Øst- og Vest-Afrika) og Sørishavet. Fra 1928 til 1950 var Tanganyikas tredje største gullgruve (Buhemba) eid av en nordmann, og fra 1921 var en av Mosambiks største plantasjer (Madal) hovedsaglig kontrollert av norsk kapital. Selv om et titalls norske næringslivstopper kjøpte store kaffefarmer i det kenyanske høylandet før første verdenskrig, er nevnte plantasje i Mosambik den største norske enkeltsatsingen på det afrikanske kontinentet i løpet av koloniperioden. Det faktum at Madal den dag i dag er på norske hender, gjør dette eksemplet unikt. Selv om dette databaseprosjektet i all hovedsak vil fokusere på det afrikanske fastlandet, er det naturlig også å inkludere Madagaskar og Antarktis. Samtlige eksempler i teksten over skriver seg fra arbeider gjort av forskere i forskningsprosjekt "In the wake of colonialism: Norwegian commercial interests in colonial Afrikca and Oceania (WAKE)". Dette prosjektet hadde base sin ved Universitetet i Bergen og ble støttet av Norges Forskningsråd fra 2004 til 2010.

REGISTERET ER I STARTFASEN
Med tiden kommer det opplysninger fra mange kanter av Afrika, basert på forskningsprosjektene nevnt her og andre initiativ og prosjekter. Afrikaregisteret vil, inntil videre, ta for seg alle nordmenn vi har opplysninger om, fra de tidlige slavene i Nord-Afrika samt de som kom sammen med hollendere til Kappstaden. Registeret vil slutte på starten av 1960-tallet, da u-hjelpen eller bistanden hadde sitt inntog.

REGISTERET STARTER MED KONGO
Afrikaregisteret starter med å legge inn nordmenn (og andre nordiske borgere) i Fristaten Kongo (1885-1908) og Belgisk Kongo (1908-1960) i det som i dag er DR Kongo - et resultat av et større forsknings- og formidlingsprosjekt "Kongospor. Norden i Kongo, Kongo i Norden" som ble initiert av de nordiske etnografiske museene og som resulterte i kataloger og en vandreutstilling i årene 2005-2008. Prosjektet var støttet av Nordisk Kulturfond. Opplysninger om nordmenn i Kongo stammer også fra research til Bjørn Godøys bok fra 2010: "Solskinn og død. Nordmenn i Kong Leopolds Kongo" (Oslo: Spartacus).

STATUS PR. SEPTEMBER 2019
Materialet om nordmenn (og enkelte andre) i Kongo er opprinnelig innsamlet av historiker Bjørn Are Godøy samt sosialantropolog og museumskonservator Espen Wæhle. Pr. 07.09.2019 er alle kjente norske militære, sjømenn, leger, medfølgende ektefeller, barn og misjonærer i Kongo lagt inn i registeret (mht. misjonærer foreløpig kun frem til 1922). Alle norske Kongofarere til ca. 1920- eller 1930-tallet vil sannsynligvis være lagt inn ved utgangen av september 2019. Ytterlige innførsler kommer senere. [no]

Dataset
Dataset owner
Norsk Maritimt Museum (Museum) [no] owns the information on this page
Contact information
espen.waehle@marmuseum.no [no]
14/09/2019 05:50:26
14.09.2019 09:10:07
In operation
Status

URI
http://kulturnav.org/cb53fe8d-a166-4530-9d5b-e97428f68f80
Download
Login/register to download the dataset content
1 to 20 of 51 hits.
Skipper [no]
Name
Afrikaregisteret
Norwegian bokmål

Description
AFRIKAREGISTERET skal kaste lys over norske ut- og arbeidsvandrere, næringsaktører og investorer som vendte blikket mot Afrika under kolonitiden: En historisk epoke karakterisert av voldsom råvarejakt globalt, sterk vekst i verdenshandelen, aktiv europeisk kolonisering og massiv migrasjon. Norsk fart og ferdsel på Afrika er gammel, men før 1850 var den liten og sporadisk. Først da verdenshandelen steg som følge av frihandel i andre halvdel av 1800-tallet og Norge ble en viktig aktør i global befraktningssammenheng, fikk nordmenn for alvor øynene opp for Afrika. Da det afrikanske kontinentet var blitt delt mellom Europas mektigste land og Norge var blitt verdens 3dje største skipsfartsnasjon mot slutten av det 1800-tallet, fantes det nordmenn over hele kontinentet. Mange nordmenn var aktive under høy-imperialismen. I de fleste store havnebyer langs Afrikas kyster fantes det norskeide skipshandlere, reparasjonsverksteder og trelastutsalg. Det satt norske dommere og meglet i tvister som involverte ikke-egyptiske næringsinteresser i Alexandria og Kairo; arbeidsledige ingeniører hadde funnet veien til Belgisk Kongo. Norske lykkejegere hadde for lengst oppdaget gull og diamant-feltene i Transvaal i Sør Afrika og havnebyen Durban var i ferd med å bli et Brooklyn i miniatyr, - med egen norsk kirke, norsk avis, norsk sangforening og roklubb. I 1911 ble omkring 2000 fastboende nordmenn registrert nettopp i Durban. Afrika lokket enkeltaktører på jakt etter et bedre liv så vel som investorer av stort format. Historien om storstilt norsk hvalfangst mellom 1905 og 1975 foregår eksempelvis nesten utelukkende i farvannene rundt det Sørlige Afrika (samt kysten langs sørlige deler av Øst- og Vest-Afrika) og Sørishavet. Fra 1928 til 1950 var Tanganyikas tredje største gullgruve (Buhemba) eid av en nordmann, og fra 1921 var en av Mosambiks største plantasjer (Madal) hovedsaglig kontrollert av norsk kapital. Selv om et titalls norske næringslivstopper kjøpte store kaffefarmer i det kenyanske høylandet før første verdenskrig, er nevnte plantasje i Mosambik den største norske enkeltsatsingen på det afrikanske kontinentet i løpet av koloniperioden. Det faktum at Madal den dag i dag er på norske hender, gjør dette eksemplet unikt. Selv om dette databaseprosjektet i all hovedsak vil fokusere på det afrikanske fastlandet, er det naturlig også å inkludere Madagaskar og Antarktis. Samtlige eksempler i teksten over skriver seg fra arbeider gjort av forskere i forskningsprosjekt "In the wake of colonialism: Norwegian commercial interests in colonial Afrikca and Oceania (WAKE)". Dette prosjektet hadde base sin ved Universitetet i Bergen og ble støttet av Norges Forskningsråd fra 2004 til 2010.

REGISTERET ER I STARTFASEN
Med tiden kommer det opplysninger fra mange kanter av Afrika, basert på forskningsprosjektene nevnt her og andre initiativ og prosjekter. Afrikaregisteret vil, inntil videre, ta for seg alle nordmenn vi har opplysninger om, fra de tidlige slavene i Nord-Afrika samt de som kom sammen med hollendere til Kappstaden. Registeret vil slutte på starten av 1960-tallet, da u-hjelpen eller bistanden hadde sitt inntog.

REGISTERET STARTER MED KONGO
Afrikaregisteret starter med å legge inn nordmenn (og andre nordiske borgere) i Fristaten Kongo (1885-1908) og Belgisk Kongo (1908-1960) i det som i dag er DR Kongo - et resultat av et større forsknings- og formidlingsprosjekt "Kongospor. Norden i Kongo, Kongo i Norden" som ble initiert av de nordiske etnografiske museene og som resulterte i kataloger og en vandreutstilling i årene 2005-2008. Prosjektet var støttet av Nordisk Kulturfond. Opplysninger om nordmenn i Kongo stammer også fra research til Bjørn Godøys bok fra 2010: "Solskinn og død. Nordmenn i Kong Leopolds Kongo" (Oslo: Spartacus).

STATUS PR. SEPTEMBER 2019
Materialet om nordmenn (og enkelte andre) i Kongo er opprinnelig innsamlet av historiker Bjørn Are Godøy samt sosialantropolog og museumskonservator Espen Wæhle. Pr. 07.09.2019 er alle kjente norske militære, sjømenn, leger, medfølgende ektefeller, barn og misjonærer i Kongo lagt inn i registeret (mht. misjonærer foreløpig kun frem til 1922). Alle norske Kongofarere til ca. 1920- eller 1930-tallet vil sannsynligvis være lagt inn ved utgangen av september 2019. Ytterlige innførsler kommer senere.
Norwegian bokmål

Content type
English

Norwegian bokmål

Swedish

Primary language
English

Norwegian bokmål

Swedish



Norwegian nynorsk

Dataset
English

Norwegian bokmål

Swedish

Estonian

Finnish

Default presentation
View list
Dataset owner
Norwegian bokmål

Contact information
espen.waehle@marmuseum.no
Norwegian bokmål

Source
Norwegian bokmål