Afrikaregisteret (Norsk Maritimt Museum) [no]

Afrikaregisteret

AFRIKAREGISTERET skal kaste lys over norske ut- og arbeidsvandrere, næringsaktører og investorer som vendte blikket mot Afrika under kolonitiden: En historisk epoke karakterisert av voldsom råvarejakt globalt, sterk vekst i verdenshandelen, aktiv europeisk kolonisering og massiv migrasjon. Norsk fart og ferdsel på Afrika er gammel, men før 1850 var den liten og sporadisk. Først da verdenshandelen steg som følge av frihandel i andre halvdel av 1800-tallet og Norge ble en viktig aktør i global befraktningssammenheng, fikk nordmenn for alvor øynene opp for Afrika. Da det afrikanske kontinentet var blitt delt mellom Europas mektigste land og Norge var blitt verdens 3dje største skipsfartsnasjon mot slutten av det 1800-tallet, fantes det nordmenn over hele kontinentet. Mange nordmenn var aktive under høy-imperialismen. I de fleste store havnebyer langs Afrikas kyster fantes det norskeide skipshandlere, reparasjonsverksteder og trelastutsalg. Det satt norske dommere og meglet i tvister som involverte ikke-egyptiske næringsinteresser i Alexandria og Kairo; arbeidsledige ingeniører hadde funnet veien til Belgisk Kongo. Norske lykkejegere hadde for lengst oppdaget gull og diamant-feltene i Transvaal i Sør-Afrika og havnebyen Durban var i ferd med å bli et Brooklyn i miniatyr, - med egen norsk kirke, norsk avis, norsk sangforening og roklubb. I 1911 ble omkring 2000 fastboende nordmenn registrert nettopp i Durban. Afrika lokket enkeltaktører på jakt etter et bedre liv så vel som investorer av stort format. Historien om storstilt norsk hvalfangst mellom 1905 og 1975 foregår eksempelvis nesten utelukkende i farvannene rundt det Sørlige Afrika (samt kysten langs sørlige deler av Øst- og Vest-Afrika) og Sørishavet. Fra 1928 til 1950 var Tanganyikas tredje største gullgruve (Buhemba) eid av en nordmann, og fra 1921 var en av Mosambiks største plantasjer (Madal) hovedsaglig kontrollert av norsk kapital. Selv om et titalls norske næringslivstopper kjøpte store kaffefarmer i det kenyanske høylandet før første verdenskrig, er nevnte plantasje i Mosambik den største norske enkeltsatsingen på det afrikanske kontinentet i løpet av koloniperioden. Det faktum at Madal den dag i dag er på norske hender, gjør dette eksemplet unikt. Selv om dette databaseprosjektet i all hovedsak vil fokusere på det afrikanske fastlandet, er det naturlig også å inkludere Madagaskar og Antarktis. Samtlige eksempler i teksten over skriver seg fra arbeider gjort av forskere i forskningsprosjektet "In the wake of colonialism: Norwegian commercial interests in colonial Africa and Oceania (WAKE)". Dette prosjektet hadde base sin ved Universitetet i Bergen og ble støttet av Norges Forskningsråd fra 2004 til 2010.

REGISTERET ER I STARTFASEN
Med tiden kommer det opplysninger fra mange kanter av Afrika, basert på forskningsprosjektene nevnt her og andre initiativ og prosjekter. Afrikaregisteret vil, inntil videre, ta for seg alle nordmenn vi har opplysninger om, fra de tidlige slavene i Nord-Afrika samt de som kom sammen med hollendere til Kappstaden. Registeret vil slutte på starten av 1960-tallet, da u-hjelpen eller bistanden hadde sitt inntog. I en del tilfeller legges det inn opplysninger om en person, mens det kan tid innen ektefelle og barn født eller som har bodd i Afrika, kommer med i registeret.

REGISTERET STARTER MED KONGO
Afrikaregisteret starter med å legge inn nordmenn (og andre nordiske borgere) i Fristaten Kongo (1885-1908) og Belgisk Kongo (1908-1960) i det som i dag er DR Kongo - et resultat av et større forsknings- og formidlingsprosjekt "Kongospor. Norden i Kongo, Kongo i Norden" som ble initiert av de nordiske etnografiske museene og som resulterte i kataloger og en vandreutstilling i årene 2005-2008. Prosjektet var støttet av Nordisk Kulturfond. Opplysninger om nordmenn i Kongo stammer også fra research til Bjørn Godøys bok fra 2010: "Solskinn og død. Nordmenn i Kong Leopolds Kongo" (Oslo: Spartacus).

STATUS PR. APRIL 2020
Materialet om nordmenn (og enkelte andre) i Kongo er opprinnelig innsamlet av historiker Bjørn Are Godøy samt sosialantropolog og museumskonservator Espen Wæhle. Håkan Flycht har også bidratt med materiale til registeret.

8/4-2020 er 248 Kongofarere lagt inn. Dette omfatter hovedsaklig nordmenn frem til 1930-årene. Materialet inkluderer militære, sjømenn, leger, jurister, tekniske personell og medfølgende ektefeller, barn og misjonærer i Kongo (mht. misjonærer foreløpig kun frem til 1922). Enkelte er lagt inn med spørsmålstegn? Vi tar gjerne mot nye opplysninger og korrigeringer. I tillegg foreligger data på 5 svenske, 2 danske og 1 balter.

I oktober 2019 ble det arbeidet med et utvalg av 26 svenske sjøfolk (en er allerede lagt inn) fra Gøteborg under et besøk til arkivet ved Sjöfartsmuseet Akvariet Göteborg. Disse sjøfolkene vil bli lagt til i Afrikaregisteret i løpet av 2020.

VIDERE ARBEID MED KONGOFARERE
I den kommende tid vil vi legge inn basisopplysninger om alle nordiske offiserer i Kongo fra 1876 til 1930-årene (så langt har vi data på 570 offiserer), som ledd i et publiseringsprosjekt. Deretter vil nordiske sjøfolk i Kongo bli prioritert.

JUNI 2020 NORDMENN I KENYA
Vi startet i april en registrering av nordmenn i Kenya under kolonitiden. Didrik Krag, som var virksom i Kenya og Øst-Afrika (og Singapore) som skipsmegler, som kjenner det norske miljøet i Kenya inngående og har blitt historiker på dette feltet, inngår nå i prosjektet. Registreringen skjer i samarbeid med historiker Kirsten Alsaker Kjerland, som i 2010 utga boken "Nordmenn i det koloniale Kenya". Flere personer er registrert, men det tar noe tid innen de publiseres.

Bruk søkefeltet i KulturNav - er du interessert i "Kongo" eller "Kenya"? Finn ditt eget interesseområde.

I en tidlig utviklingsfase fikk Afrikaregisteret støtte fra Nansenfondet og de dermed forbundne fond.

I stiftelsen Norsk Folkemuseum er det Per Gisle Galåen, Alexander Lindbäck og Espen Wæhle som har utarbeidet Afrikaregisteret som en del av KulturNav - et nettsted for å skape, forvalte og dele felles åpen terminologi og autoriteter med særlig fokus på behovene til museer og andre kulturarvsinstitusjoner.

espen.waehle@marmuseum.no