Claus Frimann (15. mai 1746–11. oktober 1829) var ein norsk diktar, prest og jordeigar. Han var personellkapellan i Volda på Sunnmøre 1771-79 og sokneprest i Davik i Nordfjord i perioden 1781–1823. Frimann er særleg kjent for diktet Den norske Fisker med den ofte siterte opningsstrofen Ondt ofte lider den Fiskermand. Han fekk tidleg tilnamnet Allmuens Sanger, etter diktsamlinga Almuens Sanger frå 1790.
[nn]Frimann, Claus (1746 - 1829)
Frimann, Claus (norwegian bokmål), Frimann, Claus (german)
https://www.oclc.org/
Claus Frimann (født 15. mai 1746 i Selje, død 11. oktober 1829 i Davik) var dikter og luthersk sogneprest i Davik i Nordfjord i perioden 1781–1822. Frimann var kjent for sin skrivekunst, diktet om fjellet Hornelen fra 1776 og hans skildringer om sjøfolk og fiskerens liv og virke Poetiske Arbeyder fra 1788 og 1826. Almuens Sanger kom i 1790, Den syngende Søemand i 1792 og Søekabinet i 1793. Han var ridder av den danske Dannebrogordenen. Frimanns gate i Oslo er oppkalt etter ham. Han var en periode kapellan hos Hans Strøm i Volda.
[no]
Claus Frimann
Claus Frimann var ein prest og diktar som skreiv populære folkelege dikt og viser med eit klart folkeopplysningspreg. Den folkekjære diktarpresten var òg ein dugande forretningsmann, med sterk økonomisk sans. Claus Frimann voks opp i Selje i Nordfjord, der faren var sokneprest. Han blei student ...
[no]