2850 THOTEN (Poståpneri)

THOTEN
Allerede før 1700, da postkontrollør Jørgen Jørgensen gjennomgikk postrutene, fantes det i Bergensruta en bipost fra Bjerke, i Grans prestegjeld, til Hol på Thoten. Bonden der skulle bære brev til Kraby og til Hofs prestegård, og skyss-skafferen skulle ta med brevene fra Thoten til Vardal og Biri prestegjeld.

Fra 1818 ble Bergensposten ført over Ringerike, mot tidligere over Hakadal, Land og Valdres. I 1837 ble en ny postrute åpnet gjennom Østre Thoten. Årsaken var blanet annet at folkemengden var økt til 10.000, og at der fantes 16 fungerende embetsmenn. Ruta gikk ellers som før over Hurdal og Eidsvold i forbindelse med hovedpostruta, og mot nord mellom Land og Lillehammer. En tidligere postrute mellom Nes og Thoten opphørte i 1852, samtidig som det ble opprettet to ganger ukentlig post mellom Nes og Hamar. I 1849 ble det overveid en direkte postgang mellom Ringerike og Thoten, med det ble ikke gjennomført. For i 1854 ble det opprettet to poster i uka fra Hønefoss over Land til Vardal. Så seint som i 1880-årene gikk det postførere i blant annet ruten Eidsvold -- Lillehammer over Thoten og videre til Sel. Årsaken til dette var at det ble sendt mye verdipost og at man korresponderte med jernbanen i Eidsvold.

THOTEN poståpneri ser imidlertid ut til å være offentlig opprettet først ved Kgl.res. av 11.3.1835. Poståpneriet lå først nær Hoff kirke og prestegård, i Thoten prestegjeld og fogderi, og ble lagt under Christiania postkontor. Samtidig ble det opprettet en postrute mot Hurdalen/Eidsvold, og mot Land, Vardal og Lillehammer.

Ved Dept.-Skriv av 14.4.1837 ble poståpneriet flyttet fra Østre Thoten prestegård til gården Mellem-Rustad, og i 1889 til Narums hus nær kirken, for så å flytte til Lillo gård (ved Kræmmerbakken) i 1891.

Navnet ble fra 1.1.1859 endret til ØSTRE THOTEN.

Fra 1.1.1886 ble poståpneriet lagt under Gjøvik postekspedisjon. Sirk. 29, 10.12.1885.

Fra poststedsfortegnelsen sees navnet skrevet ØSTRE TOTEN.

Fra åpningen av jernbanen Jaren -- Gjøvik og Reinsvolden -- Skreia den
28.11.1902 ble navnet endret til LENA. Sirk. 45, 24.11.1902.

Poståpneriet fikk fra 1.9.1958 status av postkontor og flyttet da til TKE`s lokaler. Sirk. 22, 22.8.1958.

Postkontoret flyttet i 1984 igjen til nye lokaler.

Ved etablering av nye poststedsgrupper fra 1.11.1973 ble postkontoret benevnt postkontor B, Sirk. 41, 31.10.1973, og fikk fra 1.1.1977 status av postkontor A, Sirk. 35, 10.12.1976.

Ved omorganisering av postnummersystemet fra 1.3.1999 fikk postboksadressatene under postkontoret 2850 LENA tildelt postnr 2851.

Poståpneriet ble tildelt datostempel i 1855 av 1-rings type med antikva bokstaver. Fra ca 1855/56 ble også nyttet 3-rings kassasjonsstempel nr 304.

(2850)
Poståpnere/postmestere/postsjefer:
Den/de første som ordnet med posten er ukjente, men trolig var det prestene.
En timeseddel fra 1835 er attestert av Stabel, som også er notert i en eldre poståpnerprotokoll fra 11.5.1855. Han kan imidlertid ha ordnet med posten tidligere.
Kari Persdatter Haugen kst. 1.7.1878, fast samme år (f. 1856).
Stasj.eksp. O. S. Olsen 15.5.1904.
Telegrafist H. Nilsen kst. i 1908.
Stasj.eksp. C. W. Jensen 12.2.1909 (f. 1868).
Posteksp. Torkild Aschehoug kst. 1.2.1929 (f. 1891).
Olaf J. Braaten 1.4.1933.
Ole Kirkbak 1.1.1940 (f. 1899).
Johs. Olberg midlertidig fra 1.8.1949.
Postfullm.I Knut Kristiansen 1.11.1958 (f. 1923).
Postfullm.I Elette Laura Karine Harr 1.6.1961 (f. 1902).
Avd.sjef Odd Magnus Høydal 1.9.1965 (f. 1925).
Postmester Bjørn Smeby fra 1.11.1993.
Postmester (vikar) Thor Arne Bakkelund fra 1.10.1997.
Postmester Tove Leonhardsen 1.5.1998.
Postmester (i vikariat) Auden Mistereggen 22.1.2001.

De først kjente årlige poståpnerlønninger:

1835 1855 1872 1877 1884 1890 1894 1904 1906 1909 1915 1917
Spd. 12 100 120
Kr 600 680 720 800 600 700 900 1200 1300

Fra 1.7.1917 ble det gitt midlt. dyrtidstillegg med 50% av lønnen.

Konvertert fra poststedsregisteret