Kjemisk likevekt [no]

Kjemisk likevekt er en tilstand for reversible (at de to motsatte reaksjonene er spontane samtidig) kjemiske reaksjoner der reaksjonshastigheten for stoffene som reagerer er like stor i begge retninger. Konsentrasjonen av stoffene i en kjemisk likevekt er konstant mens bindingene endres. For å oppnå likevekt må reaksjonen skje i et lukket eller et isolert system.

Ved en kjemisk likevekt er alle stoffene som deltar i den reversible reaksjonen, utgangsstoffer som produkter, til stede samtidig. Konsentrasjonen av de enkelte stoffene i den kjemiske reaksjonen er konstant, fordi de to motsatt rettede reaksjonene skjer med samme hastighet begge veiene. Det er dette vi kaller dynamisk likevekt.

En likevektreaksjon skrives ofte slik.

p A + q B {\displaystyle p\mathrm {A} +q\mathrm {B} } ⇌ r C + s D {\displaystyle r\mathrm {C} +s\mathrm {D} }

Konsentrasjonen av stoffene må oppfylle ligningen

[ C ] r [ D ] s [ A ] p [ B ] q = K {\displaystyle {\frac {\left[\mathrm {C} \right]^{r}\left[\mathrm {D} \right]^{s}}{\left[\mathrm {A} \right]^{p}\left[\mathrm {B} \right]^{q}}}=K}

som uttrykker massevirkningsloven. Konstanten K er likevektskonstanten som i alminnelighet kan variere med temperaturen.

Likevekten er homogen når alle stoffene i er i samme aggregattilstand, det vil si i gassfase (g), fast stoff (s) eller flytende form (ℓ). Et eksempel er reaksjonen 2SO₂(g) + O₂(g) ↔ 2SO₃(g).

Ved heterogen likevekt vil minst reaktantene opptre i minst to forskjellig aggregattilstander, som for eksempel ved reaksjonen CaCO₃(s) ↔ CaO(s) + CO₂(g).

I henhold til Le Chateliers prinsipp vil enhver kjemisk reaksjon søke å oppnå likevekt. Dersom reaksjonsblandingen kommer ut av likevekt, vil den innstille seg slik at den igjen kommer i likevekt.