Innlandet (Fylke) [no]

Innlandet is a county in Norway. It was created on 1 January 2020 with the merger of the old counties of Oppland and Hedmark (the municipalities of Jevnaker and Lunner were transferred to the neighboring county of Viken on the same date). The new county has an area of 52,113 square kilometres (20,121 sq mi), making it the second largest county in Norway after Troms og Finnmark county.

The region was known as Opplandene or Opplanda since the middle ages. Historically part of Akershus, Oplandene County existed from 1757 to 1781, when it was divided into Christian County and Hedemarken County, also known as Western and Eastern Oplandene. In 1919 the two counties were renamed Oppland and Hedmark, and in 2020 they were again merged under the name Innlandet. The latter name is a newly constructed name with no historical basis that translates to "The Inland". The county covers approximately 17% of the total area of the mainland area of Norway. It stretches from the Viken county and the Oslo region in the south to Trøndelag county in the north. In the northwest, the county borders Møre og Romsdal and the Vestland county in the west. To the east the county borders the Swedish counties of Värmland and Dalarna.

The northern and western areas of the county are dominated by the mountainous areas Rondane, Dovrefjell and Jotunheimen. The Galdhøpiggen mountain is located within the Innlandet part of Jotunheimen and at 2,469 m (8,100 ft) it is the tallest mountain in Norway. The eastern and southern areas of the county are mainly made up of forests and agricultural land. Mjøsa, Norway's largest lake, is located in the southern end of Innlandet, and Glomma the longest river in Norway also flows through the county.

Agriculture and forestry are two important industries in the county with approximately 20% of Norway's agricultural production and about 40% of timber.

The 1994 Winter Olympics were held at Lillehammer, the second-largest city in Innlandet county.

Innlandet

Innlandet er et norsk fylke. Det ble dannet i 2020 ved sammenslåing av fylkene Hedmark og Oppland, unntatt kommunene Jevnaker og Lunner, som ble overført til Viken. Innlandet grenser i sør mot Viken, i øst mot Sverige, i nord mot Trøndelag og Møre og Romsdal, og i vest mot Vestland fylke.

Innlandet omfatter noen av landets største dalfører; det meste av Glommas dalføre (Østerdalen, Solør og Odal), Gudbrandsdalen, øvre del av Begnas dalføre (Valdres) og den norske delen av Trysil-Klaravassdraget (Trysil og Engerdal). Områdene omkring innsjøene Mjøsa (Hedmarken og Toten) og Randsfjorden (Hadeland) har tett bosetting og stor økonomisk betydning.

Innlandet er det eneste fylket som ikke ligger ved kysten. Bare 11 prosent av arealet ligger lavere enn 300 meter over havet, mens 15 prosent ligger høyere enn 1200 meter over havet. Høyeste punkt er Galdhøpiggen, 2469 meter over havet, som også er landets høyeste fjell. Seks av landets ti høyeste fjelltopper ligger i fylket. Laveste punkt er Vrangselva i Eidskog på grensa mot Sverige, 120 meter over havet.

Innlandet har et samlet areal på 52 113 kvadratkilometer, og er etter Troms og Finnmark det største av landets fylker i areal.

Fylkets berggrunn kan deles i fire regioner. Den sørligste delen av fylket tilhører det sørøstnorske grunnfjellsområdet med næringsfattige bergarter som gneis og granitt og relativt rolige terrengformer – den paleiske overflate fra jordas urtid. Innskåret i denne i en bred nord-sørgående sone mellom Randsfjorden og Mjøsa finner vi Oslofeltet, med næringsrike leirskifre og kalkbergarter fra kambrosilur som gir grunnlag for rike jordbruksbygder på Hadeland, Toten og Hedmarken. Oslofeltet har også hardere og mer næringsfattige eruptiver fra perm i Skreia, Totenåsen og Hadelandsåsen.

Resten av fylket preges av den kaledonske fjellkjededannelsen. Innlandets berggrunn består for en stor del av skyvedekker, lagpakker som er skjøvet sørøstover, ut av den sentrale foldesonen. Skyvedekkene er av svært varierende alder og opphav, men består over alt av bergarter som har gjennomgått en metamorfose. En stor region som strekker seg fra Gudbrandsdalen og Rondane østover til Engerdal og riksgrensen har en næringsfattig, omdannet sandstein, ofte omtalt som sparagmitt.

I vest når det mektige Jotundekket langt inn i fylket. Det består av sterkt omdannede eruptiver fra prekambrium, svært motstandsdyktige mot nedbryting, og danner i Jotunheimen «Norges tak» med Galdhøpiggen og flere av de høyeste toppene i landet. Mellom sparagmittområdet og Jotundekket, i Nord-Gudbrandsdal, Gausdal og Valdres, består skyvedekkene av mer næringsrike omdannede sedimentbergarter som fyllitt. Liknende bergarter preger også de nordligste bygdene i Østerdalen.

Den nordøstligste delen av fylket, Skjåk og Lesja, ligger mer sentralt i den kaledonske foldesonen og har stedegne, sterkt omdannede bergarter (gneis).

• Les mer om Innlandets geologi

Innlandet preges av et mer sammenhengende og mektigere morenedekke enn ellers i landet. Morenens verdi for jordbruket varierer betydelig, fra Mjøsbygdenes kalkrike til Midt-Østerdalens sure og kvartsrike morene. De fleste steder er det samsvar mellom berggrunnens næringsinnhold og morenens jordbruksmessige betydning.

Sandjord finnes på elvesletter i dalbunnene, mer i den vide Østerdalen og Glåmdalen enn i de trangere vestlige dalgangene. I Solør har Glommas elveslette en utstrekning som ikke forekommer andre steder i Sør-Norge. Glommas dalgang med sidedaler har for øvrig mektige løsmasseavsetninger fra istidens breelver og bresjøer. Innlandet er rikt på myr. Hele åtte prosent av landarealet er myr; bare Trøndelag har mer. Store sammenhengende myrområder finner en særlig på Hedmarksvidda. I fjellområdene er morenedekket gjerne mer sparsomt og usammenhengende. I Jotunheimen og særlig i Rondane er blokkmark et dominerende trekk.

Innlandet har kalde vintre og varme somre. Middeltemperaturen for januar er fra −6 °C i sør til −13 °C i nordlige dalstrøk. I de nordlige dalstrøkene måles det fra tid til annen minimumstemperaturer under −40 °C, med −47 °C i Engerdal i januar 1987 som det absolutt laveste. Julimidlene er cirka 16 °C i sør, ned til cirka 13 °C i øvre dalfører, og synker om lag 2/3 grad per 100 meter oppover i høyden. Høyeste maksimumstemperaturer går opp i drøyt 30 °C. Særlig i de indre dalstrøkene kan det forekomme frostnetter om sommeren, selv i juli.

Nedbøren har sommermaksimum. Årsnedbøren er 600–800 millimeter i sør, øker mot åser og høydedrag. Så minker den nordover til rundt 400 millimeter i skjermede dalstrøk. I den nordligste delen av Gudbrandsdalen med sidedaler finnes landets mest nedbørfattige område med mindre enn 300 millimeter årsnedbør (Skjåk).

• Les mer om klima i Hedmark og klima i Oppland

I fylket ligger ni nasjonalparker:

• Rondane
• Femundsmarka (også i Trøndelag)
• Forollhogna (også i Trøndelag)
• Dovrefjell–Sunndalsfjella (også i Trøndelag og Møre og Romsdal)
• Gutulia
• Reinheimen (også i Møre og Romsdal)
• Breheimen (også i Vestland fylke)
• Jotunheimen (også i Vestland)
• Langsua

Innlandet har et folketall på 370 994 (2018). Innlandets andel av landets samlede befolkning har vært synkende gjennom hele 1800- og 1900-tallet. I 1801 hadde Innlandet 14,3 prosent av Norges befolkning. I 1900 var andelen 10,8 prosent og i 2000 hadde den sunket til 8,2 prosent. I 2018 bor 7,3 prosent av landets befolkning i fylket. Innlandet har hatt den svakeste folketallsutviklingen blant landets fylker i tiårsperioden 2010–2019; 2,8 prosent mot 9,7 prosent i landet som helhet.

Les mer om Innlandet – befolkning

Med et jordbruksareal på 2 195 130 dekar (2020) er Innlandet landets største jordbruksfylke. Hele 4,9 prosent av sysselsettingen er i jord- og skogbruk, mot 2,2 prosent på landsbasis. Kambrosilurbygdene på Hedmarken, Toten og Hadeland har store sammenhengende jordbruksområder på næringsrik morene. Store og lettdrevne jordbruksarealer finnes også på Glommas elveslette i Solør og Odal. De lavestliggende delene av Odalen ligger under marin grense og har leirjord. Også i dalbygdene i Østerdalen, Gudbrandsdalen og Valdres er jordbruket viktig. I Mjøsbygdene og Solør dominerer korn kombinert med kraftforbasert kjøttproduksjon (svin, fjørfe), mens dalbygdene er innrettet mot storfe og sauehold. Sandjorda på Glommas elveslette har spesielle forutsetninger for potetdyrking, og Grue og Åsnes er landets to største potetkommuner. I enkelte av bygdene rundt Mjøsa dyrkes det grønnsaker på friland i stor skala. Østre Toten er den kommunen i landet med størst grønnsakareal. Stange og Ringsaker har flere store produsenter av jordbær og bringebær. Ringsaker er totalt sett landets største landbrukskommune med en svært allsidig produksjon.

Innlandet er Norges største skogfylke. Hele 40 prosent av avvirkningen i norske skoger skjer i Innlandet. 71 prosent av avvirkningen er gran. De største skogbrukskommunene, målt etter avvirkning, er Elverum, Kongsvinger, Åsnes, Trysil, Ringsaker og Gjøvik.

Innlandets industrielle tyngdepunkt ligger på Raufoss-Gjøvik. Største enkeltbedrift er våpenprodusenten Nammo på Raufoss. Et annet industrielt sentrum er Moelv-Brumunddal, med Moelven Industrier som største enkeltbedrift. Her og i industrien i Innlandet for øvrig er produksjonen i stor grad basert på videreforedling av råvarer fra jord- og skogbruk. 9,3 prosent av sysselsettingen i Innlandet er i industri og utvinning (2018), mot 9,6 prosent for landet som helhet.

^{Tabell 1. Viktigste industrigrener. Siste kolonne viser Innlandets andel av landets totale sysselsetting i respektive industrigren.}

Flere hovedforbindelser mellom Østlandet, Trøndelag og Vestlandet passerer gjennom fylket. E6 følger Mjøsas østside og går gjennom Gudbrandsdalen over Dovrefjell til Trøndelag. Riksvei 3 går fra E6 i Stange gjennom Østerdalen over Kvikne til E6 ved Ulsberg i Trøndelag. E16 er viktigste forbindelse Sverige–Gardermoen–Bergen, og går gjennom Valdres over Filefjell. E136 går fra E6 ved Dombås til Vestnes i Romsdal. Riksvei 4 er hovedforbindelsen mellom Oslo og Hadeland og Gjøvik til E6 ved Mjøsbrua.

Dovrebanen går over Hamar gjennom Gudbrandsdalen over Dombås til Trondheim. Fra Dombås går Raumabanen til Åndalsnes. Fra Hamar går Rørosbanen over Elverum og Østerdalen til Røros og Trondheim. Gjøvikbanen går fra Oslo til Gjøvik. Mellomriksbanen Oslo–Stockholm passerer Innlandet gjennom Odalen, Kongsvinger og Eidskog. Solørbanen mellom Kongsvinger og Elverum fører bare gods. Av Innlandets jernbaner er Dovrebanen, Gjøvikbanen og Kongsvingerbanen elektrifisert.

• Les mer om Innlandet – samferdsel

Teater Innlandet er regionteater for Innlandet med administrasjon på Hamar. Anno museum er en overbygning for museer i Hedmark, med Norsk skogmuseum (Elverum), Glomdalsmuseet (Elverum) og Domkirkeodden (Hamar) som de største. Innlandets største kulturhistoriske museum er Maihaugen på Lillehammer. Kunstnerboligene Bjerkebæk og Aulestad har stort besøk. Lillehammer Kunstmuseum har en omfattende egen samling og stor aktivitet. På Mjøsas vestside er kulturhistoriske museer og samlinger organisert i Mjøsmuseet, og i Valdres i Valdresmusea. Ellers finnes regionale kulturhistoriske samlinger blant annet på Hadeland (Hadeland Folkemuseum), Land og i Nord-Østerdal. Norsk skogfinsk museum på Finnskogen formidler den skogfinske kulturen i Norge. Viktige tematiske museer er Jernbanemuseet på Hamar, Norsk vegmuseum i Øyer, Kvinnemuseet i Kongsvinger, Norges olympiske museum på Lillehammer og Migrasjonsmuseet i Stange.

Innlandet fylke omfatter 46 kommuner. Innlandet fylkeskommune har Hamar som administrasjonssenter, mens enkelte avdelinger (kultur) lokaliseres til Lillehammer. Fylkesmannsembetene i Hedmark og Oppland er sammenslått til Statsforvalteren i Innlandet med sete på Lillehammer og Knut Storberget som statsforvalter.

Ved stortingsvalg er Innlandet delt i to valgdistrikter: Hedmark og Oppland. Ved stortingsvalget i 2021 har Hedmark sju mandater (ett mindre enn i dag), og Oppland sju mandater. Mandatfordelingen avhenger av folketallet, og er ikke endelig fastlagt for 2021.

Innlandet politidistrikt omfatter Innlandet fylke og administreres fra Hamar. Sykehuset Innlandet har fem somatiske sykehus (Hamar, Elverum, Tynset, Gjøvik og Lillehammer) og to psykiatriske sykehus (Reinsvoll og Stange), foruten lokalmedisinsk senter på Otta og Fagernes. Kongsvinger-regionen med Kongsvinger sykehus er tilknyttet A-hus. Innenfor Den norske kirke utgjør Innlandet ett bispedømme – Hamar bispedømme. Rettslig tilhører Innlandet Eidsivating lagdømme, som også omfatter Øvre Romerike. Eidsivating lagmannsrett har sete på Hamar.

Ved eneveldets innførelse i 1660 ble de gamle len erstattet av amt som regional administrativ enhet. Innlandet ble en del av Akershus stiftamt, som det tidligere hadde tilhørt Akershus hovedlen. I 1757 ble Opplandenes amt opprettet, tilsvarende det området som i dag er Innlandet fylke og Hadeland. I 1781 ble amtet delt i Kristians amt og Hedemarkens amt.

I 1918 ble betegnelsen amt erstattet av fylke, og Kristians amt ble Oppland fylke og Hedemarkens amt ble Hedmark fylke.

• fylker
• Norges geografi

• Innlandet fylkeskommune
• Statsforvalteren i Innlandet

• Innlandet på tvers. Press, 2019. ISBN 978-82-328-0318-7.