Innlandet (Fylke)

Innlandet

Innlandet er et norsk fylke. Det grenser i sør mot Akershus, i øst mot de svenske regionene Jämtland, Dalarna og Värmland, i nord mot Trøndelag og Møre og Romsdal, og i vest mot Buskerud og Vestland fylker. Innlandet fylke ble dannet i 2020 ved sammenslåing av fylkene Hedmark og Oppland, unntatt kommunene Jevnaker og Lunner, som ble overført til det tidligere fylket Viken.

Innlandet omfatter noen av landets største dalfører; det meste av Glommas dalføre (Østerdalen, Solør og Odal), Gudbrandsdalen, øvre del av Begnas dalføre (Valdres) og den norske delen av Trysil-Klaravassdraget (Trysil og Engerdal). Områdene omkring innsjøene Mjøsa (Hedmarken og Toten) og Randsfjorden (Hadeland) har tett bosetting og stor økonomisk betydning.

Innlandet er med et samlet areal på 52 113 kvadratkilometer det største fylket i Norge. Innlandets geografiske midtpunkt 10° 26' 32,387" E 61° 26' 21,323" N ligger i Ringebu kommune, mellom Vesltannvegen og Tromsa, øst for Fåvang.

Innlandet er det eneste norske fylket som ikke ligger ved kysten. Bare 11 prosent av arealet ligger lavere enn 300 meter over havet, mens 15 prosent ligger høyere enn 1200 meter over havet. Seks av landets ti høyeste fjelltopper ligger i fylket. Laveste punkt er Vrangselva i Eidskog på grensa mot Sverige, 120 meter over havet.

Den sørligste delen av fylket tilhører det sørøstnorske grunnfjellsområdet med næringsfattige bergarter som gneis, granitt og granodioritt og relativt rolige terrengformer – den paleiske overflate fra jordas urtid. Innskåret i denne i en bred nord-sørgående sone mellom Randsfjorden og Mjøsa finnes Oslofeltet, med næringsrike leirskifre og kalkbergarter fra kambrosilur som gir grunnlag for rike jordbruksbygder på Hadeland, Toten og Hedmarken. Oslofeltet har også hardere og mer næringsfattige eruptiver fra perm i Skreia, Totenåsen og Hadelandsåsen. Topografien i dette området er relativt ensartet med forholdsvis lave, skogkledde åser med slake dalsider og elver som flyter rolig. Grunnfjellsområdet hever seg nordover og når ved svenskegrensen i Trysil så vidt over 1000 meter over havet.

Resten av fylket preges av den kaledonske fjellkjededannelsen. Innlandets berggrunn består for en stor del av skyvedekker, lagpakker som er skjøvet sørøstover, ut av den sentrale foldesonen. Skyvedekkene er av svært varierende alder og opphav, men består over alt av bergarter som har gjennomgått en metamorfose, som sparagmitt. Sparagmitten består av mer eller mindre flattliggende lag som elver og breer senere har skåret seg til dels dypt ned i. Allerede like nord for Hedmarken, i de søndre delene av Hedmarksvidda, når sparagmittåsene en høyde av 600–800 meter over havet, herfra stiger terrenget til topper på over 2000 meter i Rondane.

Nord for en linje fra Tynset til Dombås kommer man over i bergarter tilhørende den kaledonske fjellkjeden. Denne domineres av Trondheimsfeltets sterkt omdannede kambrosiluriske skifere, gjennomsatt av magmatiske bergarter fra den kaledonske fjellkjedefoldingen. På grensa mellom disse intrusivene og sedimentbergartene finnes utfelt kis, som har gitt opphav til flere forekomster som det har vært drevet gruvedrift på.

I vest når det mektige Jotundekket langt inn i fylket. Det består av sterkt omdannede eruptiver fra prekambrium, svært motstandsdyktige mot nedbryting, og danner i Jotunheimen «Norges tak» med flere av de høyeste toppene i landet. Jotundekket er deler av et stort skyvedekke som under fjellkjededannelsen ble skjøvet inn over yngre sedimentbergarter (leirskifer), og mange steder i randsonen finner man derfor fyllitt (omdannet leirskifer). Den nordøstligste delen av fylket, Skjåk og Lesja, ligger mer sentralt i den kaledonske foldesonen og har stedegne, sterkt omdannede bergarter (gneis).

Innlandet preges av et mer sammenhengende og mektigere morenedekke enn ellers i landet. Morenens verdi for jordbruket varierer betydelig, fra Mjøsbygdenes kalkrike til Midt-Østerdalens sure og kvartsrike morene. Sure og næringsfattige bergarter gir en næringsfattig morene, mens kalk- og leirbergarter gir næringsrik morene og god dyrkingsjord. Stedvis finnes store myrområder, i sær utmerker Hedmarksvidda seg med vide myrstrekninger.

Sandjord finnes på elvesletter i dalbunnene, mer i den vide Østerdalen og Glåmdalen enn i de trangere vestlige dalgangene. Glåmdalen videre nordover til Elverum har etter norske forhold en svært bred og flat dalbunn og vide elvesletter med sandjord. Også i Nord-Østerdal er elveslettene med sandjord viktig for jordbruket. I Solør har Glommas elveslette en utstrekning som ikke forekommer andre steder i Sør-Norge. Glommas dalgang med sidedaler har for øvrig mektige løsmasseavsetninger fra istidens breelver og bresjøer fra slutten av siste istid. De lavestliggende delene av Odalen, Glåmdalen og Eidskog ligger under marin grense, og har avsetninger av marin leire og silt.

Innlandet er rikt på myr. Hele åtte prosent av landarealet er myr; bare Trøndelag har mer. Store sammenhengende myrområder finner en særlig på Hedmarksvidda. I fjellområdene er morenedekket gjerne mer sparsomt og usammenhengende. I Jotunheimen og særlig i Rondane er blokkmark et dominerende trekk.

I høyfjellet er morendekket svært tynt eller fraværende. Derimot finnes i Rondane og deler av Jotunheimen store områder med blokkmark, dannet ved frostsprengning.

Innlandet har kalde vintre og varme somre. Middeltemperaturen for januar er fra −6 °C i sør til −13 °C i nordlige dalstrøk. Julimidlene er cirka 16 °C i sør, ned til cirka 13 °C i øvre dalfører. Særlig i de indre dalstrøkene kan det forekomme frostnetter om sommeren, selv i juli.

Nedbøren har sommermaksimum. Årsnedbøren er 600–800 millimeter i sør, rundt 400 millimeter i skjermede dalstrøk lenger nord. I den nordligste delen av Gudbrandsdalen med sidedaler finnes landets mest nedbørfattige område med mindre enn 300 millimeter årsnedbør (Skjåk).

• Les mer om klima i Hedmark og klima i Oppland.

I fylket ligger ni nasjonalparker:

• Rondane
• Femundsmarka (også i Trøndelag)
• Forollhogna (også i Trøndelag)
• Dovrefjell–Sunndalsfjella (også i Trøndelag og Møre og Romsdal)
• Gutulia
• Reinheimen (også i Møre og Romsdal)
• Breheimen (også i Vestland fylke)
• Jotunheimen (også i Vestland)
• Langsua

Innlandet har et folketall på 370 994 (2018). Innlandets andel av landets samlede befolkning har vært synkende gjennom hele 1800- og 1900-tallet. I 1801 hadde Innlandet 14,3 prosent av Norges befolkning. I 1900 var andelen 10,8 prosent, og i 2000 hadde den sunket til 8,2 prosent. I 2024 bor 6,8 prosent av landets befolkning i fylket. Innlandet har hatt den svakeste folketallsutviklingen blant fylkene i Sør-Norge i tiårsperioden 2015–2024; 2,2 prosent mot 7,4 prosent i landet som helhet.

Den relativt svake veksten i annen halvdel av 1800-tallet skyldtes først og fremst oversjøisk utvandring. På 1900-tallet hadde Innlandet en lavere fødselsrate enn ellers i landet, og etter 1975 har fylket hatt negativ naturlig tilvekst (færre fødte enn døde) i befolkningen. Utflyttingen til Oslofjord-området var særlig stor i 1950–1965. Siden 1970 har fylket imidlertid hatt en positiv flyttebalanse de fleste år; i senere år godt hjulpet av tilflytting fra utlandet. Den relative tilbakegangen til tross – Innlandets folketall har gjennom hele dette historiske tidsrommet vært økende, fra 127 000 i 1801 til 242 000 i 1901 og 371 000 i 2019.

Innlandet er det klart minst urbaniserte fylket i landet, med hele 41 prosent av befolkningen bosatt utenfor tettbygd strøk mot 18 prosent for landet som helhet.

Større betydning enn fylkets samlede demografiske utvikling er likevel omfordelingen av folk mellom sentrale strøk og utkantene. De tre mjøsbyene Hamar, Gjøvik og Lillehammer med nabokommuner har opplevd god vekst i folketallet. Det samme har Elverum som regionsenter for Østerdalen og kommuner som Sør-Odal og Gran med sin nærhet til Oslo. Godt over halvparten av fylkets kommuner har hatt synkende folketall. Svakest har utviklingen vært i Glåmdalen og Midt-Østerdal.

Innlandet har en eldre befolkning enn landsgjennomsnittet. I 2023 var 23 prosent av befolkningen 65 år og eldre, mot 18 prosent i landet som helhet. 20 prosent var under 20 år, mot 23 prosent i landet som helhet. Gjennomgående har byene og deres omegnskommuner en yngre befolkning enn de mindre sentrale kommunene, men unntak finnes.

Med et jordbruksareal på 2 195 130 dekar (2020) og 21 prosent av landets jordbruksareal er Innlandet landets største jordbruksfylke. Hele 4,9 prosent av sysselsettingen er i jord- og skogbruk, mot 2,2 prosent på landsbasis. Kambrosilurbygdene på Hedmarken, Toten og Hadeland har store sammenhengende jordbruksområder på næringsrik morene. Store og lettdrevne jordbruksarealer finnes også på Glommas elveslette i Solør og Odal. Også i dalbygdene i Østerdalen, Gudbrandsdalen og Valdres er jordbruket viktig. I Mjøsbygdene og Solør dominerer korn kombinert med kraftforbasert kjøttproduksjon (svin, fjørfe), mens dalbygdene er innrettet mot storfe og sauehold. Sandjorda på Glommas elveslette har spesielle forutsetninger for potetdyrking, og Grue og Åsnes er landets to største potetkommuner. Østre Toten er den kommunen i landet med størst grønnsakareal. Ringsaker er totalt sett landets største landbrukskommune med en svært allsidig produksjon.

Innlandet er også Norges største skogbruksfylke. Hele 40 prosent av avvirkningen i norske skoger skjer i Innlandet. 71 prosent av avvirkningen er gran. De største skogbrukskommunene, målt etter avvirkning, er Elverum, Kongsvinger, Åsnes, Trysil, Ringsaker og Gjøvik.

Innlandets industrielle tyngdepunkt ligger på Raufoss-Gjøvik. Største enkeltbedrift er våpenprodusenten Nammo på Raufoss. Et annet industrielt sentrum er Moelv-Brumunddal, med Moelven Industrier som største enkeltbedrift og for øvrig med sterk vekt på næringsmiddelindustri. Her og i industrien i Innlandet for øvrig er produksjonen i stor grad basert på videreforedling av råvarer fra jord- og skogbruk. 9,3 prosent av sysselsettingen i Innlandet er i industri og utvinning (2018), mot 9,6 prosent for landet som helhet.

I Innlandet fylke er det størst turisttrafikk i Gudbrandsdalen med Lillehammer, men også betydelig trafikk i Valdres. Trafikken er noenlunde jevnt fordelt gjennom året, men vintersesongen er den tradisjonelt viktigste. Det er bygd mange vinterturistanlegg med skiløyper, skiheiser og skibakker, ikke minst i forbindelse med Lillehammer-OL i 1994.

I Sjusjøen-området finnes en av landets mest omfattende hyttebebyggelser. Fra 1980-årene av har turismen, særlig i vinterhalvåret, vært i betydelig utbygging i Trysil. Innlandet er landets største hyttefylke med 84 716 fritidsboliger (2019).

I tillegg til fjellområdene fins en rekke andre turistattraksjoner i Innlandet, som de olympiske anleggene i Lillehammer, Øyer, Ringebu, Hamar og Gjøvik. Hunderfossen familiepark er en av landet største.

Samferdselen i Innlandet følger hoveddalene, der også tyngden av bosetningen finnes. Mest gjennomgangstrafikk har Gudbrandsdalen. Her går den viktigste forbindelsen mellom Oslo-området og det nordafjelske Norge, E6. Den andre hovedgjennomfartsåren, Østerdalen, betjenes av riksveg 3. E16 er viktigste forbindelse Sverige–Gardermoen–Bergen, og går gjennom Valdres over Filefjell. E136 går fra E6 ved Dombås til Romsdal. Riksveg 4 er hovedforbindelsen mellom Oslo og Hadeland og Gjøvik.

Gjøvikbanen Oslo–Gjøvik kommer fra Oslo gjennom Nordmarka over Hadeland og Toten. Dovrebanen går over Hamar, langs østsiden av Mjøsa, gjennom Gudbrandsdalen over Dombås, hvor den fortsetter over Dovrefjell til Trondheim. Fra Dombås går Raumabanen til Åndalsnes. Fra Hamar går Rørosbanen over Elverum og Østerdalen til Røros og Trondheim. Mellomriksbanen Oslo–Stockholm passerer Innlandet gjennom Odalen, Kongsvinger og Eidskog. Solørbanen mellom Kongsvinger og Elverum fører bare gods. Av Innlandets jernbaner er Dovrebanen, Gjøvikbanen og Kongsvingerbanen elektrifisert.

Innsjøfarten hadde betydning på slutten av 1800-tallet, og det var ruter på flere sjøer. Viktig for turisttrafikken nå er Skibladner på Mjøsa og båtrutene på Femunden og på Bygdin og Gjende i Jotunheimen. Det er bilferge over Randsfjorden mellom Horn og Tangen, Norges eneste bilferge på innsjø.

Innlandet fylke omfatter 46 kommuner. Innlandet fylkeskommune har Hamar som administrasjonssenter, mens enkelte avdelinger (kultur) lokaliseres til Lillehammer. Fylkesmannsembetene i Hedmark og Oppland er sammenslått til Statsforvalteren i Innlandet med sete på Lillehammer og Knut Storberget som statsforvalter.

Ved stortingsvalg er Innlandet delt i to valgdistrikter: Hedmark og Oppland.

Innlandet politidistrikt omfatter Innlandet fylke og administreres fra Hamar. Sykehuset Innlandet har fem somatiske sykehus (Hamar, Elverum, Tynset, Gjøvik og Lillehammer) og to psykiatriske sykehus (Reinsvoll og Stange), foruten lokalmedisinsk senter på Otta og Fagernes. Kongsvinger-regionen med Kongsvinger sykehus er tilknyttet A-hus. Innenfor Den norske kirke utgjør Innlandet ett bispedømme – Hamar bispedømme. Rettslig tilhører Innlandet Eidsivating lagdømme, som også omfatter Øvre Romerike. Eidsivating lagmannsrett har sete på Hamar.

Ved eneveldets innførelse i 1660 ble de gamle len erstattet av amt som regional administrativ enhet. Innlandet ble en del av Akershus stiftamt, som det tidligere hadde tilhørt Akershus hovedlen. I 1757 ble Opplandenes amt opprettet, tilsvarende det området som i dag er Innlandet fylke og Hadeland. I 1781 ble amtet delt i Kristians amt og Hedemarkens amt. I 1918 ble betegnelsen amt erstattet av fylke, og Kristians amt ble Oppland fylke og Hedemarkens amt ble Hedmark fylke.

Teater Innlandet er regionteater for Innlandet med administrasjon på Hamar. Anno museum er en overbygning for museer i Hedmark, med Norsk skogmuseum (Elverum), Glomdalsmuseet (Elverum) og Domkirkeodden (Hamar) som de største. Innlandets største kulturhistoriske museum er Maihaugen på Lillehammer. Kunstnerboligene Bjerkebæk og Aulestad har stort besøk. Lillehammer Kunstmuseum har en omfattende egen samling og stor aktivitet.

På Mjøsas vestside er kulturhistoriske museer og samlinger organisert i Mjøsmuseet, og i Valdres i Valdresmusea. Ellers finnes regionale kulturhistoriske samlinger blant annet på Hadeland (Hadeland Folkemuseum), Land og i Nord-Østerdal. Norsk skogfinsk museum på Finnskogen formidler den skogfinske kulturen i Norge. Viktige tematiske museer er Jernbanemuseet på Hamar, Norsk vegmuseum i Øyer, Kvinnemuseet i Kongsvinger, Norges olympiske museum på Lillehammer og Migrasjonsmuseet i Stange.

Elverum har årlige festspill, og på Hamar arrangeres hvert år Kirsten Flagstad-festival og barnekulturfestivalen Stoppested Verden. Lillehammer har Norsk litteraturfestival, Sigrid Undset-dagene.

• fylker
• Norges geografi

• Innlandet fylkeskommune
• Statsforvalteren i Innlandet
• Innlandsstatistikk

• Innlandet på tvers. Press, 2019. ISBN 978-82-328-0318-7.

Innlandet er et norsk fylke som ble opprettet 1. januar 2020. Fylket tilsvarer i hovedsak den regionen som i de gamle kongesagaene fra middelalderen ble omtalt som Opplandene eller Opplanda. Regionen fikk status som eget amt under navnet Oplandenes amt i 1757, da det ble skilt ut fra Akershus stiftamt. Oplandenes amt ble i 1781 delt i Kristians amt og Hedemarkens amt, også kalt Vestre og Østre Oplandenes amter. I 1919 skiftet disse navn til Oppland og Hedmark fylker og i 2020 ble de igjen slått sammen til Innlandet fylke, med unntak av to kommuner. Innlandet er Norges største fylke i landareal.

Fylket ligger, som navnet indikerer, «inne i landet», og er Norges eneste fylke uten kystlinje. Det dekker nær 17 prosent av fastlandsarealet i Norge, og strekker seg fra Akershus og Osloregionen i sør til Trøndelag i nord. I nordvest grenser fylket mot Møre og Romsdal og i vest mot Vestland og Buskerud. I vest finnes også Jotunheimen og fjellområdene i Valdres. I øst grenser fylket til Värmland og Dalarna i Sverige.

Mjøsa er (med sine 369,48 km²) Norges største innsjø, og ligger sentralt i den sørlige enden av Innlandet. Rundt Mjøsa ligger byene Brumunddal, Gjøvik, Moelv, Hamar og Lillehammer, som også omtales som Mjøsbyene og Mjøsbyregionen. Om lag halvparten av fylkets befolkning bor i kommunene rundt Mjøsa. Innlandet huser også Norges høyeste fjell, den 2468,8 meter høye Galdhøpiggen, på Jotunheimplatået. Norges lengste elv, Glomma, renner gjennom fylket.

Innlandet har en stor jord- og skogbruksbasert sektor. Om lag 20 prosent av jordbruksproduksjonen i Norge skjer i Innlandet, og rundt 40 prosent av all hogst.