Vestfold og Telemark
er et norsk fylke dannet 1. januar 2020 ved sammenslåing av de tidligere fylkene Telemark og Vestfold, med unntak av Svelvik kommune, som er slått sammen med Drammen i Viken. Fylket grenser i øst og nord til Viken, i vest til Vestland, Rogaland og Agder, i sør til Skagerrak. Fylkeskommunens hovedsete er Skien, mens statsforvalterembetets hovedsete er Tønsberg.
I februar 2022 vedtok Vestfold og Telemark fylkesting å søke regjeringen om å gå tilbake til den fylkesinndelingen som var før 2020. 14. juni 2022 vedtok Stortinget lov om endringer i inndelingsloven som hjemler gjenopprettelse av Vestfold fylke og Telemark fylke med virkning fra 1. januar 2024.
Vestfold og Telemark er Østlandets sørligste fylke. Fylket omfatter området vest for Oslofjorden, Skagerrakkysten til mellom Kragerø og Risør, Lågendalen, Skiensvassdraget, øvre del av Arendalsvassdraget og sørligste del av Hardangervidda. Høyeste punkt er Gausta (1883 meter over havet).
Natur og landskap
Fylket byr på et mangfold av landskap og landformer. Dominerende i de østre og sørlige delene av fylket er et åslandskap, som i Fyresdal og Nissedal går over i småkupert vidde og lengst i nord, omkring Møsvatn, i et mer storkupert heilandskap. Åslandskapet brytes av større og mindre u-formede daldrag med dypt nedskårne dalbekker som fylles av lange og smale fjordsjøer (Norsjø, Tinnsjå, Bandak, Totak, Nisser og Fyresvatnet). Daldragene har i øst en nord-sørgående retning, i vest mer øst-vestlig, bestemt av strukturer i berggrunnen. Telemark mangler de lange, rettlinjede dalene som er karakteristiske for Østlandet ellers. Landskapet er kupert og uoversiktlig. Store deler av Vestfold og nedre del av Skiensvassdraget ligger under marin grense og har leirjord i dalfyllingene. Et markant landskapstrekk er Raet, en stor endemorene fra siste istid, som strekker seg fra Horten til Mølen i Larvik.
Den betydelige nivåforskjellen mellom fjellområdene i nordvest og de lavere områdene i sørøst har sammenheng med den tertiære landhevningen for cirka 50 millioner år siden, da hele den skandinaviske landblokka ble hevet, mest i vest.
Berggrunn
Fylket kan geologisk sett deles i to hoveddeler; Oslofeltets bergarter øst for en linje Langesund–Nordagutu–Eikeren, resten av fylket tilhørende det sørøstnorske grunnfjellsområdet. Berggrunnen i den delen av Oslofeltet som stikker inn i fylket består av magmatiske bergarter fra perm, blant annet store områder med rombeporfyr i nordre Vestfold og den verdifulle larvikitten i sør. I Oslofeltets yttergrense mot grunnfjellet ligger en tre kilometer bred stripe med kambrosiluriske sedimentbergarter (kalkfjell og leirskifer).
Grunnfjellets bergarter i Telemark har et svært uensartet preg, og danner et landskap som er helt ulikt de flatere og lavere grunnfjellsområdene lenger øst i landet. I nordøst, øst og nord for en linje gjennom Mår, østbredden av Møsvatn og Totak, Seljordsvatnet og nordenden av Norsjø, finnes den såkalte Telemarksuiten, hvis mest karakteristiske bergart er den svært harde kvartsitten. I dette området finnes de høyeste fjellene i fylket (Gausta 1883 meter over havet, Lifjell og Blefjell). De øvrige delene av grunnfjellsområdet består hovedsakelig av gneiser og granitter og strekker seg nordvestover til en linje fra Holmavatnet over Kjelavatn øst for Haukeliseter til vestenden av Songavatnet. Vest for denne linjen finnes fyllitter, flere steder med overliggende, opprinnelig prekambriske bergarter som ble skjøvet frem under den kaledonske fjellkjedefoldningen. I dette området når Vassdalseggi på grensen til Rogaland 1658 meter over havet.
Jordarter
Store deler av ytre Vestfold, hele Lågendalen og Skiensvassdraget opp til Heddal, Bø og Lunde er tidligere havbunn og har havbunnssedimenter (leire) i dalfyllingene. Raet og områdene på utsiden av Raet preges av bølgenes sortering etter hvert som området er løftet opp av havet etter istida. Her finner en mange steder rullesteinsstrender i ulike nivåer over dagens havnivå. Mest kjent i så måte er Mølen og Jomfruland. Stedvis finnes i Lågendalen og Skiensvassdraget vide elvesletter med sandige jordarter. For øvrig er fylket preget av et tynt og ofte usammenhengende morenedekke. I enkelte bygder i Vest-Telemark (Fyresdal, Dalen, Vinje, Rauland og Kviteseid) kan morenen ha en viss mektighet og gi grunnlag for jordbruk.
Klima
De lavereliggende, kystnære delene av fylket har milde vintre og svale somre. Fremherskende vind er nordøstlig om vinteren, sørvestlig om sommeren (monsun). Et markant trekk er den daglige solgangsbrisen om sommeren. Den sommerlige sjøvinden kan bli ganske sterk og ofte nå kulingstyrke i ytre strøk.
Ved kysten er februar kaldeste måned med middeltemperatur cirka –1 °C, lenger inne går middeltemperaturen ned i cirka –8 °C med januar som kaldeste måned. Gaustatoppen har –12 °C. Laveste målte minimum er cirka –25 °C ved kysten, under –35 °C i enkelte indre strøk. For juli er middeltemperaturen 16–17 °C i lavlandet og dalene og synker cirka to tredjedels grad per 100 meter oppover i høyden. Høyeste maksima er cirka 30 °C ved kysten, opptil cirka 33 °C i indre strøk.
Befolkning og bosetting
Vestfold og Telemark har et folketall på 417 711 (per 1. januar 2019). Folketallsutviklingen har vært noe svakere enn i landet som helhet. I 1990 bodde 8,4 prosent av landets befolkning i Vestfold og Telemark. I dag er andelen 7,8 prosent. I tiårsperioden 2010–2019 økte folketallet med 6,3 prosent, mot 9,7 prosent for landet som helhet.
Kystkommunene har en meget tett bosetting med over 50 innbyggere per kvadratkilometer, med de største befolkningskonsentrasjonene omkring byene Horten, Tønsberg, Sandefjord, Larvik og Skien/Porsgrunn. I de indre delene av fylket finner man den tetteste bosetningen i øst, mens kommunene i Vest-Telemark har store, folketomme utmarksområder og en befolkningstetthet mellom én og fire innbyggere per kvadratkilometer. Gjennomsnitt for fylket er 25 innbyggere per kvadratkilometer, mot landets 15.
I tillegg til den faste bosettingen har Vestfold og Telemark et stort antall fritidsboliger – i alt 44 600 hytter ved sjøen og i fjellet. Særlig tett bebygd med fritidsboliger er kysten sørover fra Færder. I innlandet utmerker Rauland, Lifjell, Tuddal og Vestfjorddalen mellom Rjukan og Møsvatn seg med store sammenhengende hytteområder. De største hyttekommunene er Vinje, Kragerø, Tinn og Færder, alle med over 3000 fritidsboliger (2018).
Kommuner
Den 1. januar 2020 ble Svelvik slått sammen med Drammen (Viken), Sande slått sammen med Holmestrand, Re slått sammen med Tønsberg og Sauherad slått sammen med Bø.
Kommune Befolkning (1.1.2020) Landareal (km²) Innbyggere per km² Horten 27 351 69 396 Holmestrand 24 699 412 60 Tønsberg 56 293 326 173 Sandefjord 63 764 414 154 Larvik 47 204 772 61 Porsgrunn 36 397 161 226 Skien 54 942 719 76 Notodden 13 049 912 14 Færder 26 730 100 267 Siljan 2340 202 12 Bamble 14 061 282 50 Kragerø 10 380 289 36 Drangedal 4060 995 4 Nome 6515 385 17 Midt-Telemark 10 444 487 21 Tinn 5691 1848 3 Hjartdal 1573 737 2 Seljord 2888 669 4 Kviteseid 2403 623 4 Nissedal 1448 786 2 Fyresdal 1287 1107 1 Tokke 2201 905 2 Vinje 3676 2725 1 Største tettsteder Tettsted Folketall 2018 Kommune Porsgrunn/Skien 93 065 Skien, Porsgrunn, Bamble Tønsberg 51 887 Tønsberg, Færder Sandefjord 44 046 Sandefjord Larvik 24 357 Larvik Horten 20 469 Horten Notodden 9032 Notodden Holmestrand 7420 Holmestrand Stavern 5678 Larvik Kragerø 5417 Kragerø Stokke 3769 Sandefjord Vear 3553 Tønsberg Bø 3453 Midt-Telemark Rjukan 3243 Tinn Åsgårdstrand 3109 Horten, Tønsberg Tjøme 2932 Færder Selvik 2871 Holmestrand Sem 2569 Tønsberg Revetal/Bergsåsen 2338 Tønsberg Ulefoss 2296 Nome Andebu 2286 Sandefjord Sande 2279 Holmestrand Gullhaug 2087 Holmestrand Melsomvik 2085 Sandefjord Næringsliv Jord- og skogbruk
Vestfold og Telemark har et jordbruksareal på 649 000 dekar (2018). I kyst- og flatbygdene dominerer kornproduksjonen, men også med anselig produksjon av grønnsaker og poteter. Dalbygdene i innlandet har også en del korndyrking, men hovedvekt på kjøtt- og mjølkeproduksjon. For fylket som helhet nyttes 47 prosent av jordbruksarealet til korn og 39 prosent til eng og beite (2018). I en del bygder satses det stort på frukt og bær. Vestfold og Telemark er Norges nest største fruktfylke etter Vestland, og har den tredje største bærproduksjonen etter Viken og Innlandet.
Største landbrukskommuner. Areal i dekar (2020).
Jordbruksareal Hvete Bygg Havre Potet Grønnsaker Tønsberg 113747 39751 15108 10064 3151 3934 Sandefjord 94140 25492 17560 9075 533 733 Larvik 91107 29394 8750 7901 8105 6712 Holmestrand 64575 17500 9336 10517 1139 2660 Midt-Telemark 42249 8995 4013 9227 .. 103 Skien 39473 4552 5851 1642 1212 1754 Nome 26689 4465 2900 3083 71 130 Færder 19426 5845 2142 286 .. 5880
I 2018 ble det avvirket 1 030 580 kubikkmeter skog, om lag en tidel av landets samlede avvirkning. 71,5 prosent av avvirket kvantum var gran, 26,1 prosent furu.
Industri
Et industrielt tyngdepunkt i fylket er den petrokjemiske industrien på Herøya i Porsgrunn, med Yara som største enkeltbedrift. På den andre siden av Frierfjorden, på Rafnes i Bamble, ligger Hydros petrokjemianlegg med etylenfabrikk, vinylkloridfabrikk og klorfabrikk, foruten fabrikker for produksjon av plastråvarer. Industriklyngen Herøya-Rafnes er størst i Norge innen videreforedling av norsk råolje.
Av større enkeltanlegg innenfor kjemisk industri kan nevnes Jotun fabrikker i Sandefjord og ExxonMobils raffineri på Slagentangen i Tønsberg. Horten har et større industrielt miljø innenfor elektronikkindustri med blant annet Kongsberg Maritime, Kongsberg Norcontrol IT og Simrad Horten. 10,4 prosent av sysselsettingen i fylket er innen industri og utvinning (2018), mot 9,6 prosent for landet som helhet.
Industrigren Sysselsatte 2018 % av Norge Næringsmiddelindustri 3016 7 Kjemisk og petrokjemisk industri 2948 28 Metallvareindustri 2206 11 Data- og elektronisk industri 1840 26 Elektroteknisk industri 1078 15
Tabell 3. Viktigste industrigrener. Mer enn en firedel av landets prosessindustri og data- og elektronikkindustri ligger i Vestfold og Telemark. Siste kolonne viser fylkets andel av landets samlede sysselsetting i respektive industrigren.
Transport
For vegtransporten er Sørlandske hovedveg – i dag E18 – livsnerven i fylket. Den knytter alle de større bysentra sammen med Osloregionen og Agder/Rogaland. E134 Oslo–Haugesund går gjennom det indre av fylket over Kongsberg–Notodden–Hjartdal–Seljord–Brunkeberg–Haukeli. Tverrforbindelser mellom E18 og E136 er riksvei 36 Brevik–Bø–Seljord, riksvei 41 Kristiansand–Nissedal–Brunkeberg og fylkesvei 40, som går Lågendalen mellom Larvik og Kongsberg. Det er bilfergeforbindelse mellom Horten og Moss (Bastøyfergen), mellom Sandefjord og Strømstad og mellom Larvik og Hirtshals. For sjøveis godstransport er Porsgrunn og Tønsberg blant Norges travleste havner. Larvik havn har stor eksport av naturstein.
Med ny tospors jernbane mellom Larvik og Porsgrunn (åpnet i 2018) har fylket fått en effektiv jernbaneforbindelse mellom de største befolkningssentrene. Vestfoldbanen er under videre utbygging til dobbeltspor på hele strekningen Oslo–Skien. I det indre av fylket går Sørlandsbanen over Kongsberg–Nordagutu–Bø–Drangedal. De tidligere sidebanene Skoppum–Horten på Vestfoldbanen og Neslandsvatn-Kragerø på Sørlandsbanen er i dag erstattet med buss. Mellom de to hovedbanene går Bratsbergbanen Skien-Nordagutu-Hjuksebø-Notodden. Brevikbanen fører i dag bare gods.
Torp Sandefjord lufthavn har internasjonal rute- og chartertrafikk. Notodden lufthavn har noe rutetrafikk. Skien lufthavn, Geiteryggen har ikke rutetrafikk og er i dag bare sertifisert for mindre fly.
Kultur
Fylket har rike folkelige kulturtradisjoner innenfor musikk, fortellekunst, rosemaling og treskurd og tekstiler. Ved det omfattende innsamlingsarbeidet av tradisjonsstoff som fant sted fra 1840-årene av, viste bygdene i Vest-Telemark seg å være et kjerneområde for slåttemusikk, eventyr og middelalderballader. Store samlinger finnes etter Ludvig Lindeman, Magnus B. Landstad, Olea Crøger, Moltke Moe og Rikard Berge. Særlig innenfor folkemusikk, kveding og folkekunst lever tradisjonene fortsatt med styrke, og er i tillegg brakt opp på et akademisk nivå med studier av folkemusikk, tradisjonskunst og søm ved Universitetet i Sørøst-Norges campus Rauland.
Norsk Hydros etablering av elektrokjemisk industri på Rjukan og Notodden tidlig på 1900-tallet har etterlatt et unikt industrihistorisk miljø i Øvre Telemark. I 2015 ble Rjukan–Notodden industriarv innlemmet i UNESCOs verdensarvliste. Norsk industriarbeidermuseum holder til i Vemork kraftstasjon på Rjukan. Museet driver Rjukanbanen som museumsjernbane. Andre industrihistoriske samlinger finnes ved Eidsfos Verk og Aluminiummuseet i Holmestrand og ved Larvik museum.
Fylkets sjøfartstradisjoner ivaretas blant annet av Marinemuseet i Horten, Fredriksvern verft i Stavern og Hvalfangstmuseet i Sandefjord. Telemark museum omfatter i alt fem museer, blant dem Henrik Ibsen Museum på dikterens barndomshjem Venstøp. Telemark museum har hovedbase i Skien, hvor det blant annet har et stort friluftsmuseum. Fylkets viktigste kunstmuseum er Haugar Vestfold Kunstmuseum i Tønsberg. Vest-Telemark Museum ved Eidsborg stavkyrkje i Tokke har fine samlinger av folkekunst fra Telemark. Preus museum på Karljohansvern i Horten er nasjonalt museum for fotokunst.
Forvaltning og offentlige tjenester
De to fylkesmannsembetene i Vestfold og Telemark ble slått sammen 1. januar 2019 til Fylkesmannen (nå Statsforvalteren) i Vestfold og Telemark med Tønsberg som administrasjonssted. Per Arne Olsen ble fra samme dato fylkesmann (nå statsforvalter) i Vestfold og Telemark. Vestfold og Telemark fylkeskommune har Skien som administrasjonssted.
Ved stortingsvalg er fylket delt i to valgdistrikter: Vestfold og Telemark. Ved stortingsvalget i 2021 har Vestfold sju mandater og Telemark seks mandater.
Sykehusene i Vestfold og Telemark er organisert i to helseforetak. Sykehuset i Vestfold HF har sentralsykehus i Tønsberg, med mindre spesialiserte tjenester ved Larvik sykehus og Kysthospitalet i Stavern. Sykehuset Telemark HF har sentralsykehus i Skien, med mindre spesialiserte tjenester ved sykehusene i Porsgrunn, Notodden, Kragerø og Rjukan.
Fylket tilhører Sør-Øst politidistrikt med sete i Tønsberg. Sør-Øst politidistrikt omfatter foruten Vestfold og Telemark fylke også tidligere Buskerud fylke.
Rettslig tilhører fylket Agder lagdømme med sete i Skien. Agder lagdømme omfatter også Agder fylke. Universitetet i Sørøst-Norge har i Vestfold og Telemark campuser i Bø, Rauland, Notodden, Porsgrunn og Horten. I kirkelig sammenheng er fylket delt mellom Agder og Telemark bispedømme og Tunsberg bispedømme.
Fylkesvåpen
Fylkesvåpenet viser i rødt to opprett gull akantus-slynger over en gull framstevn av knarr. Våpenet kombinerer Vestfolds tre vikingskipsfunn – her representert ved Klåstadskipet – med Telemarks rike tradisjoner for rosemaling og treskurd.
Kart Les mer i Store norske leksikon
- Vestfold – tidligere fylke
- Telemark – tidligere fylke
- kommunereformen
Eksterne lenker
- Statsforvalteren i Vestfold og Telemark
- Vestfold og Telemark fylkeskommune
- Visit Telemark – offisiell besøksguide
- Visit Vestfold
[no]
Work in progress...