Ansvarlig forvalter
Norsk Teknisk Museum (Museum) forvalter informasjonen på denne siden
Lisens
Open Data Commons Attribution License (ODC-BY) [en] gjelder informasjonen på denne siden og ikke noen verk/objekter opprettet av aktøren
https://www.oclc.org/
Sist lagret
19.03.2024 21:15:22
Publisert
Status

URI
http://kulturnav.org/9a5b8069-3dfd-48d1-85c3-9da36b8a0caf | RDF/XML | JSON-LD
Navn
Knudsen, Lulli
Bokmål

Fornavn
Lulli
Bokmål

Etternavn
Knudsen
Bokmål

Alternative navn
Knudsen, Louise
Bokmål

Fødsel
1881

-Tidspunkt
1881
Død
09.10.1969

-Tidspunkt
09.10.1969
Kjønn
Bokmål

Svensk

Engelsk

Tysk

Estisk

Biografi

Lulli Knudsen kom til å skrive seg inn i historien som vertinne for middagsselskapet da Kristian Birkeland og Sam Eyde møttes første gang, dette foregikk 13. februar 1903.
Middagsselskapet fant sted i Gunnar Knudsens leilighet, som hadde adressen Bolteløkkens Allé 10 i Kristiania. Det er mellom St.Hanshaugen og Adamstuen. Lulli bodde på den tiden sammen med en av sine brødre i Schwensens gate 20 ved St-Hanshaugen. Hun hadde kun få minutters gange til farens leilighet, og var dermed en mer naturlig vertinne enn moren, Anna Sofie Cappelen Knudsen, som var bosatt på familiegården på Borgestad.

Her møttes ingeniør Sam Eyde og professor Kristian Birkeland for første gang – med Lulli bokstavelig talt i skuddlinjen – midt mellom de to. Resultatet av møtet ble et industrieventyr, kjent som Hydro (og Yara). Birkeland og Eyde pratet både om en kanon som ikke brukte krutt, men skjøt kulene ut med elektromagnetisk kraft, om en verden som trengte mer mat og mer gjødsel – og om nitrogenet i lufta, som kunne være mulig å binde med en kjempesterk elektrisk utladning i et lukket rom. For slik kunne en lage gjødsel til bonden – i industriell målestokk.

Eyde omtalte seinere den 13. februar 1903 som ”den norske kvelstoff-industriens fødselsdag”. Og han glemte aldri å sende en hilsen til Lulli på denne februar-dagen – en bukett med 24 røde roser – til den unge kvinnen som bidro til å få samtalen i gang ved middagsbordet.

Som 20-åring hadde Lulli flyttet til Stockholm med sin far, da Gunnar Knudsen ble statsråd der. Hun fulgte ham siden som en dyktig støtte og vertinne i hans hektiske politiske tilværelse.
Da han etter endt politisk virke vendte hjem til gården på Borgestad (Skien), tok Lulli på seg å være husmor og vertinne der. Seinere i livet bodde hun i Oslo og hun reiste en hel del med Borgestad-rederiets båter. Flink i språk var hun også. Lulli Knudsen døde 9. september 1969, i en alder av 88 år.

Bokmål

-Annen aktør
-Annen aktør
-Annen aktør
Referanse
Trond Aasland/NIA
Bokmål

DigitaltMuseum
021039495114

-Id
021039495114
-System
DigitaltMuseum
Administrativt notat
Importert fra VIAF 14.01.2021 07:41:46
Bokmål

Importerad från VIAF 2021-01-14 07:41:46
Svensk

Imported from VIAF 14/01/2021 07:41:46
Engelsk
Uuid
9a5b8069-3dfd-48d1-85c3-9da36b8a0caf
ACL (rettigheter)
1b375a60-3d6d-4e3b-a4bc-eebbcd6e6530_SHARED
Status
Publisert
Status Lagret av Tidspunkt
Publisert Ingelinn Kårvand (Norsk Industriarbeidermuseum) 14.01.2021 07:41:46

Plassholdere
Nei
Navngivelse, webadresse
Bidrag fra
root 19.03.2024 21:15:22
Ingelinn Kårvand (Norsk Industriarbeidermuseum) Norsk Industriarbeidermuseum (Museum) 14.01.2021 07:56:58
_system 14.01.2021 07:41:46
Godkjente forslag
Benyttes av (Primus/Digitalt Museum)
Benyttes av (abonnement)
Deles i mapper
Opprettet
14.01.2021 07:41:46
Sist lagret av
root
Sist lagret
19.03.2024 21:15:22
Statusendring
Status Lagret av Tidspunkt
Publisert Ingelinn Kårvand (Norsk Industriarbeidermuseum) 14.01.2021 07:41:46