1 to 20 of 105 hits.
Avkjølingsspann [no]
Avkjølingskumme [no]
Blekkså [no]
Blikkså [no]
Holk [no]
Kjølespann [no]
Melkeså [no]
Mjølkeså [no]
: Kar til å sette melk til avkjøling i.[no]
Avkjølingsspann kan settes i en bekk, i en kilde eller i en kum med rennende vann. De har rette sider og to ører til å løfte i. Volumet kan variere fra ca. 10 til 40 liter. Spann på under 30 liter er gjerne sylinderformet, mens større spann kan ha ovalt tverrsnitt for å øke avkjølingsflaten i forhold til melkemengden. Avkjølingsspann er laget av metall.[no]
Concept
Published
: Kar til oppbevaring av drikke...
Blandstamper er lagget. De har sylinderformet korpus og lokk. Det kan være vanskelig å skille mellom blandstamper og Melkeambar/mjølkeambar, men et skille er at de har forskjellige lokk. Blandstampen er ikke laget slik at den kan løftes etter en hank i lokket, men den har gjerne et todelt lokk med knott til å løfte opp den ene delen med.[no]
Concept
Published
Busleik [no]
Saltkule [no]
: Beholder til salt.[no]
Busleiker har en kuleformet beholder med skaft til å sette i beltet. Busleiker ble brukt av budeier og gjetere. De stakk en våt finger inn i åpningen på busleiken og deretter inn i kukjeften slik at dyra fikk kjenne saltsmaken. Busleiker er skåret i tre.[no]
Concept
Published
: Redskap med perforert bunn til å sile gjennom...
Dørslag kan ha skaft eller to hanker, og de er laget av metall.[no]
Concept
Published
: Trau til å sile dravle i.[no]
Dravletrau har gjerne et korsformet hull eller flere små hull i bunnen. Til dravletrau hører et trekors til å legge i bunnen under ystekledet slik at mysen kan renne lettere gjennom.[no]
Concept
Published
Fløteskummer [no]
Fløtetjuv [no]
: Redskap til å ta av fløten i melkeflasker.[no]
Fløteskummere har en kjegleformet beholder og et rett skaft med krok i enden. De er laget av metall.[no]
Concept
Published
: Kniv til å skjære på kryss og tvers gjennom...
Hærekniver er helst laget av tre, men sløve bordkniver kunne også bli brukt til "å hæra smøret" (rense smøret for hår).
Hærekninver kjenner jeg bare fra omtale i litteratur, og det har ikke lykkes å finne noe grunnlag for tegning.[no]
Hærekninver kjenner jeg bare fra omtale i litteratur, og det har ikke lykkes å finne noe grunnlag for tegning.[no]
Concept
Published
Holk [no]
Butt [no]
Hokk [no]
Hylke [no]
Hylkje [no]
Mjølkestamp [no]
Mysestrokk [no]
Rjomestrolla [no]
Skyrstrokk [no]
Skyrså [no]
Smørbutt [no]
Strokk [no]
Strokka [no]
Strump [no]
Strunk [no]
Strykkje [no]
Strype [no]
: Kar til oppbevaring av melkeprodukter og andre...
Betegnelsen brukes om et høyt smalt, lagget trekar med rund eller oval bunn. Holker har gjerne korte ører og lokk. De skiller seg fra ambrer ved den høye smale formen, og de har aldri hank i lokket. Det er svært vanskelig å skille mellom holker til forskjellig bruk, og i nomenklaturen brukes derfor holk som felles betegnelse for dem alle.[no]
Concept
Published
: Redskap til å ta opp faste stoffer fra flytende...
Hullsleiver har et gjennomhullet blad slik at det meste av væsken renner av. Hullsleiver ble brukt til å øse ostemassen opp av ystekjelen med. Til ysting ble det helst brukt hullsleiver av tre , men i senere tid har det også vært brukt hullsleiver av metall. Om metalløser med stort, dypt blad med perforert bunn brukes betegnelsen DØRSLAG.[no]
Concept
Published
: Tønneformet beholder til transport og...
Kagger kan ha rundt eller ovalt tverrsnitt. Kagger kan være laget av tre, metall eller keramikk, og betegnelsen brukes om tønneformete kar som rommer mindre enn en åtting (15 liter).[no]
Concept
Published
: Pose med osteløype laget av kalvemage.[no]
Et par timer før kalven skulle slaktes fikk den drikke melk som ble til ost i magen. Etter slaktingen ble osten og magen rengjort og saltet før osten ble lagt tilbake i magen. Kalvemagen ble så lukket med en trepinne og hengt til tørk. Når man skulle ha osteløype, ble kalvemageposen rørt rundt i ystekjelen eller i lunkent vann som man senere helte over i kjelen.[no]
Concept
Published
Kinnestav [no]
Kinnekors [no]
Kinnekross [no]
Kinnekynnel [no]
Kinnestokk [no]
Kinneås [no]
Kinnstav [no]
Kinntre [no]
Kinntydul [no]
Kinntyl [no]
Kinntyryl [no]
Kjednestav [no]
Kjernastav [no]
Kjernestang [no]
Kjernestake [no]
Kjernestav [no]
Kjernetvåre [no]
Kjernetvårell [no]
Krossing [no]
Stapper [no]
Staukar [no]
Staukestav [no]
Toroll [no]
Turull [no]
Tvirel [no]
Tviril [no]
Tvorell [no]
Tvurull [no]
Tvørel [no]
Tvåre [no]
Tyl [no]
Tyril [no]
Tyryl [no]
Tørel [no]
Tøril [no]
Tørvel [no]
: Redskap til å kinne smør med i en stavkinne.[no]
Kinnestaver er laget av tre de har et rett skaft med et kryss i enden, og mange har også en rund trinse rundt krysset.[no]
Concept
Published
Kløvbomme [no]
Halvklyving [no]
Kløvask [no]
Kløvbombe [no]
Kjøvjekopp [no]
Kløvkiste [no]
Smørbytte [no]
Smørlaup [no]
: Kar til transport av smør, ost og andre varer...
Kløvbommer har ovalt tverrsnitt. Sidene er lagget eller laget som en trøsk av bøyd spon. Kløvbommer har hengslet eller løst lokk, og de med hengslet lokk har ofte lår. Kløvbommer har gjerne kroker eller ringer til å henge på kløvsadelen, og de kan ha håndtak i tverrsidene.[no]
Concept
Published
Kløvflaske [no]
Flaske [no]
Fleska [no]
Klyvjaflaske [no]
Kløvfleske [no]
Kløvkagge [no]
Melkeflaske [no]
Mjølkeflaske [no]
Musuflaske [no]
Myseflaske [no]
Mysefleska [no]
Mysuflaske [no]
Skjørflaske [no]
: Beholder til transport av melk og annen drikke...
Kløvflasker er lagget med korte staver og to runde eller ovale sideplater. De har åpning med spuns i toppen. Kløvflasker har gjerne jernkroker eller vidjespenninger for feste til kløvsadelen.[no]
Concept
Published
Kløvspunse [no]
Føringsbutt [no]
Føringsholk [no]
Kløvambar [no]
Kløvbøtte [no]
Kløvkagge [no]
Kløvstomp [no]
Kodl [no]
Lukebytte [no]
Mjølkbutt [no]
Spunsholk [no]
Strump [no]
: Kar til transport av melk eller flytende...
Kløvspunser er lagget. De har ovalt tverrsnitt med fast plate i topp og bunn. Platen i toppen har et rundt eller firkantet hull med spuns. Betegnelsen brukes bare om kar som er brukt til hestekløv.[no]
Concept
Published
: Beholder til oppbevaring av syltetøy, rømme,...
Krukker er laget av keramikk. de har rundt tverrsnitt, rette eller bukete sider og ofte ører. Enkelte krukker har lokk, og ellers kunne man binde et syltepair over åpningen.[no]
Concept
Published
: Kluft av tre til å spenne ut kalvemagen på, når...
Til emne for løypekluft ble det ofte brukt en y-formet gren.[no]
Concept
Published
Melkeambar [no]
Ambar [no]
Amber [no]
Ambår [no]
Ammar [no]
Blengdall (om ambar til bleng) [no]
Bytte [no]
Dall [no]
Embar [no]
Fløteholk [no]
Fløtekar [no]
Fløytedall [no]
Kinndall (om ambar til rømme) [no]
Mjølkespann [no]
Lokkbøtte [no]
Mjølkebytte [no]
Myseamber [no]
Rjomebutt [no]
Rjomeholk [no]
Rjomespann [no]
Rjomestrokke [no]
Romeambor [no]
Rømmeambar [no]
Rømmeambor [no]
Rømmebutt [no]
Rømmebytte [no]
Rømmedall [no]
Rømmedylle [no]
Rømmeembar [no]
Rømmember [no]
Rømmeholk [no]
Rømmespann [no]
Silingsspann [no]
Skjørdall [no]
Skyrember [no]
Spann [no]
Stronk [no]
Strump [no]
: Beholder til oppbevaring og transport av...
Ambrer er laget av tre. De har rundt eller ovalt tverrsnitt med rette eller svakt skrå sider.. De har lokk og hank i lokket.De fleste ambrer er lagget. De har ører for feste av lokket og ofte tre staver forlenget som føtter. Men betegnelsen brukes også om kar der sider, føtter og ører er laget av ett stykke tre.
Det kan vøre vanskelig å skille mellom abrer som er brukt til melk, smør, ost eller grøt. Det er mange variasjoner, men det ser ut til at det er en del trekk som som varierer fra type ti type. Amrer til grøt har gjerne føtter, rette sider og de er ofte dekorert. Ambrer til smør har sjelden føtter, sidene skrå gjerne litt utover slik at det skal være lettere å få ut innholdet, og de har sjelden dekor. Ambrer som har vært brukt til smør har også gjerne spor av salt. Ambrer som har vært brukt til melk skiller seg gjerne fra de andre i størrelse. De kan romme fra ca. 8 liter og oppover. Det er vanskelig å trekke klare grenser mellom de forskjellige typene , og hvis bruken er usikker brukes betegnelsen AMBAR.[no]
Det kan vøre vanskelig å skille mellom abrer som er brukt til melk, smør, ost eller grøt. Det er mange variasjoner, men det ser ut til at det er en del trekk som som varierer fra type ti type. Amrer til grøt har gjerne føtter, rette sider og de er ofte dekorert. Ambrer til smør har sjelden føtter, sidene skrå gjerne litt utover slik at det skal være lettere å få ut innholdet, og de har sjelden dekor. Ambrer som har vært brukt til smør har også gjerne spor av salt. Ambrer som har vært brukt til melk skiller seg gjerne fra de andre i størrelse. De kan romme fra ca. 8 liter og oppover. Det er vanskelig å trekke klare grenser mellom de forskjellige typene , og hvis bruken er usikker brukes betegnelsen AMBAR.[no]
Concept
Published
Melkebøtte [no]
Blekkbytte (av blikk) [no]
Blikkbytte (av blikk) [no]
Bytte [no]
Bøtte [no]
Dylle (melkebøtte for geit) [no]
Geibytte (melkebøtte for geit) [no]
Geiteringja (melkebøtte for geit) [no]
Geitespann (melkebøtte for geit) [no]
Heldingsbytte (stor bøtte til å bære melken inn i) [no]
Kasthivilbytte (bøtte med trehank, sammensatt av tre deler) [no]
Kyrringja (melkebøtte for ku) [no]
Melkebytte [no]
Melkeringe [no]
Mjelkebytta [no]
Mjelkebytte [no]
Mjølkebytta [no]
Mjølkenøtta [no]
Mjølkeringe [no]
Mjølkeringja [no]
Mjølkeringje [no]
Mjølkeryngja [no]
Mjølkespann [no]
Nimjølebytte (nedi-mjølkebytte) [no]
Nymalkespann (stor trebøtte til å bære melken inn i) [no]
Ringe (om melkebøtte av metall) [no]
Rundhivilbytte (om melkebøtte med halvrund tverrhank) [no]
Ryngja [no]
Ryngje [no]
Rynje [no]
Rønje [no]
Savningsbytta (om stor trebøtte til å samle melken i) [no]
Silabøtta (om stor bøtte til å sile melken i) [no]
Spann [no]
Trehivilbytte (om bøtte med trehank) [no]
Trehylka [no]
Treringje [no]
: Kar til å melke i, og til å samle opp melken og...
Melkebøtter skiller seg fra andre kar til melk ved at de har tverrhank og åpen munning. De har form som en sylinder eller en avkortet kjegle. Melkebøtter kan være laget av tre eller metall. Volumet kan variere fra ca. 2 til 25 liter. De minste ble bare brukt til å melke i, og de største til å sile melken i og til å bære den inn i. Før tilsvarende bøtter til ukjent eller variert bruk brukes betegnelsen bøtte/bytte.[no]
Concept
Published
: Redskap til å tappe melk med.[no]
Når melken hadde stått i ro slik at fløten var steget opp, kunne man bruke et vinkelformet rør for å tapp ut melken. Den korte enden ble stukket ned i melkeringen mens man sugde i den andre for å få melken til å begynne å renne. Melkeheverter ar laget av metall.[no]
Concept
Published
Work in progress...