Thomas Bryn
var en norsk jurist og politiker. Han tok dansk juridisk embetseksamen i 1805, og ble i 1810 sorenskriver i Østre Råbyggelaget. I 1816 ble han byfogd i Larvik og sorenbirkeskriver i Larvik grevskap. Han representerte Råbyggelaget på Riksforsamlingen på Eidsvoll 1814. Der sluttet han seg til grev ...
Thomas Bryn (født 29. mars 1782 på Kongsberg, død 16. september 1827) var en norsk jurist, embetsmann, eidsvollsmann og stortingsmann.
Bryn var sønn av Thomas Thomassen Bryn (1756–1830) som var damstiger (oppsynsmann ved gruve) og bergmusikant ved Kongsberg Sølvverk. I yngre år var han ansatt på stiftskontoret for Akershus, og på kontoret til forsyningskommisjonen. Han tok dansk juridisk eksamen i 1805, og fortsatte som fullmektig hos forsyningskommisjonen i tre år. I 1810 ble han utnevnt til sorenskriver i østre Råbyggelaget, og bodde da på Nes i Herefoss. I 1816 ble han byfut og sorenbirkeskriver i Larvik grevskap.
Til riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 møtte Bryn som utsending fra Råbyggelaget. Han sluttet seg der til unionspartiet. På Eidsvoll tok han sjelden ordet. Han fremmet imidlertid et skriftlig forslag om at bare borgere født av norske foreldre kunne bli embetsmenn, noe som ble avvist. Tilsvarende representerte han Råbyggelaget på det overordentlige Stortinget i 1814 og på Stortinget 1815–16. I 1814 var han sekretær i Lagtinget, og fra 1815 og 16 visesekretær i Stortinget og Odelstinget. Han var da (1815–16) medlem av fire komiteer, bl.a. kirkekomiteen og om kirkelydens forkjøpsrett til sognekirken. Han ble valgt inn på Stortinget i 1827 for Larvik og Sandefjord, og var da sekretær i Stortinget og i kirkekomiteen.
Bryn døde i Larvik høsten 1827.
Bryn skrev dagbok fra Eidsvoll og denne brukte Henrik Wergeland da han skrev sin konstitusjonshistorie. Bryns bolig i 1814, sorenskrivergården Nes i Herefoss, består i dag som en godt bevart eiendom.
·
Wikipedia ·
20.04.2024 06:54:28
Bryn hadde dansk-juridisk eksamen, men i motsetning til mange andre jurister ingen fortid i embetsverket i København. Fra 1806 arbeidet han under grev Wedel-Jarlsberg som da var amtmann i Buskerud og som også bragte Bryn inn i Provideringskommisjonen. På riksforsamligen sluttet han seg til unionspartiet, men kun én gang, i diskusjonen om innfødsretten, grep han ordet. Grunnen skal i følge Halfdan Koht ha vært at Bryn var redd for å tale i store forsamlinger. Bryn møtte på Stortinget i 1814, 1815-16 og 1827, men kom ikke til å gjøre seg spesielt bemerket. I mange saker holdt han med Konge og Regjering. Han var også blant dem som på Stortinget i 1814 tok til orde for å være imøtekommende overfor Sverige.
| Status | Lagret av | Tidspunkt |
|---|---|---|
| Publisert | Alexander Lindbäck (Norsk Folkemuseum) | 08.09.2020 08:47:44 |
| Godkjent | Alexander Lindbäck (Norsk Folkemuseum) | 04.09.2020 08:04:36 |
| Til vurdering | Ulf Bodin (KulturIT) | 03.09.2020 11:41:52 |
| Slettet | Ulf Bodin (KulturIT) | 02.09.2020 11:18:47 |
| Til vurdering | Ulf Bodin (KulturIT) | 24.01.2018 21:23:36 |
| root | 19.03.2024 21:25:54 | |
| Alexander Lindbäck (Norsk Folkemuseum) | Norsk Folkemuseum (NF - Museum) | 08.09.2020 08:47:44 |
| Ulf Bodin (KulturIT) | KulturIT | 03.09.2020 11:41:52 |
| Status | Lagret av | Tidspunkt |
|---|---|---|
| Publisert | Alexander Lindbäck (Norsk Folkemuseum) | 08.09.2020 08:47:44 |
| Godkjent | Alexander Lindbäck (Norsk Folkemuseum) | 04.09.2020 08:04:36 |
| Til vurdering | Ulf Bodin (KulturIT) | 03.09.2020 11:41:52 |
| Slettet | Ulf Bodin (KulturIT) | 02.09.2020 11:18:47 |
| Til vurdering | Ulf Bodin (KulturIT) | 24.01.2018 21:23:36 |
I arbeid...