Arno Berg (født 14. februar 1890 i Göteborg, død 1. juni 1974 i Oslo) var arkitekt og Oslos første byantikvar. Bergs navn er særlig knyttet til bevaringen av fortidsminner i Oslo hvor han var en pådriver. Han ga også ut flere bøker.
Berg var utdannet ved Chalmerska institutet i Göteborg og tok diplomeksamen i Stockholm i 1914. I studietiden kom han i kontakt med norske studenter. På denne tiden var mulighetene for arbeidsoppgaver for arkitekter små i Sverige, i motsetning til hva det var i Norge. Berg reiste derfor til Christiania i 1916. Han ble ansatt hos arkitektene Andreas Bjercke og Georg Eliassen, som på dette tidspunkt hadde vunnet en arkitektkonkurranse om oppføringen av nytt kontorbygg for hovedkontoret til Den norske Amerikalinje på Jernbanetorget 2.
I tillegg fikk Berg ansvar for oppmålingen og forberedelsene til flyttingen av Generalitetsgården fra Dronningens gate 15 til Norsk Folkemuseum. I 1918 ble han ansatt ved Folkemuseet som amanuensis og bygningshistoriker og var med på å bygge ut gamlebyen i museet. Stillingen ble inndratt i 1926, og Berg mistet dermed arbeidet. Allerede året etter ble han kontaktet av byarkitekt Harald Aars og bedt om å være sekretær for Selskabet for Oslo Byes Vel. Han fikk også ansvaret for tidsskriftet St. Hallvard. Som leder av Selskabet for Oslo Byes Vel fungerte han etter hvert i praksis som en antikvar. Da Oslo kommune opprettet en byantikvar-stilling i 1956, ble Berg ansatt som hovedstadens første byantikvar.
Bevaringen av Basarene ved Oslo domkirke, bebyggelsen i Homansbyen, Karl Johan-kvartalet og Regjeringskvartalet var saker Berg kjempet for og som han helt eller delvis lyktes med. I tillegg var restaureringen av Akershus slott, Rådmannsgården og Oslo ladegård for en stor del et resultat av Bergs innsats.
Arno Berg var gift med Signe Mowinckel Larsen (1887–1966). De fikk sønnen Knut Berg, senere kunsthistoriker og direktør for Nasjonalgalleriet.
[no]