Beer, Nicolai (1885 - 1950) [no]

Nicolai Sivert Beer (født 1885, død 1950) var en norsk arkitekt.

Han åpnet eget kontor i Kristiania i 1914.

Beer tilhørte avantgarden blant norske arkitekter i 1920-årene, og var inspirert av utviklingen i tysk arkitektur. Beer var spesielt opptatt av enkle og rasjonelle løsninger. Han deltok i en rekke konkurranser og fikk blant annet en 1. premie for Blindern Studenterhjem i nyklassisk stil, ferdig i 1925.

Et av hans prosjekter; Professor Dahls gate 24C–K, også nyklassisk stil, er et tidlig eksempel på rekkehus i Oslo. Dette viser hans interesse for det bevisste forhold til fargebruk, som preget både nyklassisismen og funksjonalismen.

Sammen med Egil Haanshus utformet han planene for Bislet Byggeselskap på øst- og nordsiden av Bislett stadion. Boligfeltet Heia ved Olav Kyrres plass, oppført i 1933-1934, er et av prosjektene hans som markerte funksjonalismens inntog i Norge. Beer tegnet også en rekke industribygg og offentlige bygg, både i Oslo og andre steder i landet.

Sivilarkitekt Hjørdis Egner har senere skrevet en omfattende artikkel om «Høyanger – Norges idealby», som det het i en tittel i Morgenbladet fra 1930-årene, der Høyanger ble hyllet som en av de vakreste byer i Norge, plantegnet av Nicolai Beer og arkitektene Christian Morgenstierne og Arne Eide. Beer mottok Sundts premie for Industrigata 21 i 1922 og for Kristinelundveien 25 i 1932.

Nicolai Beer

B. arbeidet ved arkitektkontorer i Kristiania 1911, England 1912 og Düsseldorf 1913, før han startet egen praksis i Kristiania 1914. Majorstuveien 25 D var hans gjennombrudd som arkitekt, en "moderne leiegård" med leilighetene gruppert om en trapp midt i bygningen. En god utnyttelse av tomt og topografi preger hans egen bolig, Industrigt. 21.. B. deltok i en rekke konkurranser og mottok 1. premie for bl.a. Blindern Studenthjem. Anlegget er et representativt eksempel på ny-klassisistisk arkitektur i Norge. Oppførelsen av Prof. Dahls gate 24 viser hans særlige engasjement i "farvesaken". Et bevisst forhold til materialer og farger ble også klart uttrykt i Fred. Olsens gate 5 med rødgul pussfasade og vindusomramning i lys granitt, mens Steplagården fikk mineralittpuss.

I det viktige stilskifte som oppstod i 1920-årene, tilhørte B. avantgarden blant norske arkitekter, tydelig inspirert av den store utstillingen i Stuttgart 1927 (Weissenhofsiedlungen). Charles Garniers enkle og rasjonelle boligtyper må også ha virket forbilledlig. Dette stilskifte tydeliggjøres i regulerings- og byggeplanene for Bislet Byggeselskap I-V (1923–1933). Her ble monumentale boligblokker bygd i velavveiet symmetri foran en solfylt plass, med overganger fra nyklassisisme, "Neue Sachlichkeit" til funksjonalisme. Likeledes er boligfeltet Heia (ved Drammensveien) et utmerket eksempel på funksjonalismens inntog i norsk arkitektur. B.s betydelige innsats i boligplanlegningen gav ham også store oppgaver for industribedrifter.