hjemfall
hjemfallsrett, devolusjon, juridisk begrep som brukes om tilfeller der eiendom tilbakeføres vederlagsfritt til opprinnelig eier; vanligvis staten. Hjemfall er en del av de norske konsesjonslovene, og ble innført for å hindre at utenlandsk storkapital fikk kontroll over den norske vannkraften.
Da hjemfall ble innført i Norge i 1909 skapte den stor strid. Men i 1917 fastsatte Høyesterett at hjemfallsretten ikke var grunnlovsstridig. Den hjemfallsordning for vannkraftproduksjon som har vært gjeldende i Norge har gått ut på at eierskapet går vederlagsfritt tilbake til staten etter 60 år. Denne regelen rammet kun private eiere, mens staten og andre offentlige eiere (fylker og kommuner) ikke hadde noen tilbakeleveringsplikt.
I juni 2007 fastslo EFTA-domstolen at slik forskjellsbehandling av offentlige og private vannkrafteiere var i strid med EØS-reglene. I august 2007 vedtok regjeringen en provisorisk anordning for å bringe hjemfallsordningen i samsvar med dommen i EFTA-domstolen og EØS-avtalen, inntil Stortinget kunne foreta de nødvendige lovendringer. I anordningen videreføres det grunnleggende prinsippet om offentlig eierskap til landets vannkraftressurser på statlig, fylkeskommunalt og kommunalt nivå. Det vil ikke lenger bli gitt konsesjoner til private for erverv av vannfall og kraftverk, men private kan fortsatt eie inntil en tredjedel av offentlig eide vannkraftverk. Private verk med rettigheter fra før 1909 berøres ikke av den nye ordningen, og verk som faller under grensen på 4000 naturhestekrefter slipper fortsatt konsesjonsbehandling.
Endringene i loven ble vedtatt i september 2008 (Ot. prp. nr. 61 (2007-2008)). Resultatet ble en hjemfallsordning som medfører offentlig eierskap av vannkraftressursene, slik som beskrevet ovenfor. Våren 2009 vedtok Stortinget også en lovendring som åpner for utleie av vannkraftanlegg i perioder inntil 15 år både til offentlige og private aktører.
Eksterne lenker- Industrikonsesjonsloven
- Vassdragsreguleringsloven
I arbeid...