Henrik Frederik Arild Sibbern (født 27. juni 1785, død 11. april 1863) var en norsk offiser, arkitekt og eidsvollsmann.
Sibbern ble født på Værne Kloster i Rygge i Østfold, og var en yngre bror av Valentin Sibbern. Han tatt opp ved landkadettakademiet i København i 1800, og ble offiser i 1803. Året etter ble han beordret til pasjetjeneste ved kongens hoff, i 1805 var han underoffiser og underviste ved landkadettskolen. År 1807 ble han sekondløytnant ved kongens regiment stasjonert i Helsingør. Fra 1808 til 1810 tok han i København høyskolekurset for personer som skulle utdanne seg til ingeniøroffiserer. I 1811 var han på befaring ved Spangereid med tanke på kanalbygging. Perioden fra 1811 til 1814 tjenestegjorde han i Trondhjem. Hans faste bopel i 1814 knyttes til morens hjem på Ramberg gård på Jeløy.
I 1814 gikk Sibbern inn i den norske ingeniørbrigaden og bosatte seg i Kristiansand. I årene etter ledet han oppføring av mange offentlige bygg i byen, og anlegging av veier. Han avanserte til major i armeen i 1832, i 1834 i brigaden. 1853-56 var han oberstløytnant i brigadestaben i Kristiania.
Sibbern var representant fra ingeniørbrigaden til Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. Han kan regnes for å ha tilhørt selvstendighetspartiet. Ved en rekke stortingsvalg i perioden 1827-48 var han på varamannsplass, men kom aldri inn på Stortinget.
I 1856 flyttet Sibbern tilbake til Kristiansand, der han døde i 1863.