Karl Høgberg
H.s tidligste arbeider er realistiske og lysfylte, skildringer fra bl.a. Stavanger malt med bred pensel. I Stavanger arbeidet H. også som teatermaler. Elevtiden hos Axel Revold satte spor etter seg i figurtegningen og interessen for komposisjonsproblemer. Det gjelder Skorsteinsfeieren (1928–29), som i forgrunnen viser en feier som med store, ballettlignende bevegelser spaserer bortover en takrygg. I pensel og fargebruk har H. til en viss grad frigjort seg fra læreren. Etter en fottur med Willi Midelfart og Søren Steen-Johnsen i Telemark 1930 tok H. opp nasjonalromantiske emner. I et ekspressivt formspråk malte han sitt gjennombruddsbilde Hesteleiting (1930, Nasjonalgalleriet, Oslo). En videreføring av denne uttrykksformen fins i dekorasjonen Eventyrværelset (1933, Tøyen skole) og utkastet til dekorasjon for sentralhallen i Oslo Rådhus, Rødt, gult og blått
(1937). Etter et opphold i Hemsedal 1933 hentet H. i stor grad motivene til sine staffelibilder derfra. Han utviklet et dekorativt og monumentaIt landskapsmaleri. Dominerende farger er rødt, oransje og gult, med til dels skingrende koloritt. Et hovedverk er Sensommerkveld (1945, Statens Museum for Kunst, København).
I 1930-årene utførte H. enkelte teaterdekorasjoner. I H.s etterkrigsproduksjon gjør en økt interesse for oppbygning av billedkomposisjonen ut fra geometriske prinsipper seg sterkt gjeldende, særlig i de dekorative arbeidene. Georg Jacobsens teorier kan ha vært en utløsende faktor, men H. stod ikke i noe elevforhold til ham. Vi ser denne nyorientering hos H. i utsmykningen av spisesalen i Grorud jernvarefabrikk (1941–47). De forskjellige billedelementer føyes sammen til en frise, og gjennom en geometrisk disponering av flatene illustreres arbeidet med jernet fra det utvinnes til det foredlet blir brukt som redskaper i skog og mark. I denne og senere dekorasjoner merkes en viss motsetning mellom det fortellende billedinnhold og viljen til å arbeide abstrakt med billedflaten. Som eksempel kan nevnes en dekorasjon skjenket Oslo rådhus av Oslo børs (1950) og dekorasjonen til Risøy folkehøyskole for sjømenn, Tvedestrand (1955). I utsmykningen av Holmen kirke, Asker (1965) har det illustrerende veket for en nærmest abstrakt billedløsning.
Den nasjonalromantiske emnekrets ble i etterkrigstiden videreført i arbeider som Myllarguten (1948, M/S Venus) og Tidsbilder (1958, Bugården skole, Sandefjord). Innen staffelimaleriet fortsatte H. med Hemsedalsmotiver, og på 1950-tallet også motiver fra Holmsbu. Hans siste bilder fra 1970-tallet har en mer abstrakt karakter. H.s virksomhet som staffelimaler ble etter hvert begrenset av de mange verv han hadde, hans lærergjerning ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole og de siste 6 år også av sykdom.
I arbeid...