2335 NORDVIE I STANGE

NORDVIE I STANGE poståpneri, på gården Veflingstad og Korsødegården, er i posthistorien nevnt etter postinspektør Jens Schanches reiser for å ordne opp i postforholdene blant annet i Stange prestegjeld, og deretter fantes det ingen før på Nord-Horve i Faaberg.

I "Forklaring til Pontoppidans kart" 1785, er stedet benevnt STANGE poståpneri (nord for Rønne).

Det nevnes videre i posthistorien at i Trondhjemsruten 1799 ble posten til Østerdalen lagt av på gården Todderud i STANGE, der veien skilles mellom Gudbrandsdalen og Østerdalen. Lønnen til poståpneren i STANGE ble av denne grunn hevet i 1824 til 18 Spd. årlig.

NORDVIE I STANGE poståpneri ble lagt ned ved Kgl.res. 23.5.1820, og i stedet ble det etablert poståpneri på blant annet STORESKJELVE I STANGE (antakelig først da offentlig).

I 1835 lå poståpneriet på gården Lille Skjelve.

Tangen i Stange poståpneri ble lagt ned, og deretter flyttet 1.4.1881. Samtidig ble et nytt STANGE poståpneri opprettet på jernbanestasjonen STANGE.

STANGE poståpneri, på jernbanestasjonen, i Stange prestegjeld, Hedemarken fogderi, under Christiania postkontor, ble opprettet den 1.4.1881. Sirk. 3, 2.2.1881.

Poståpneriet ble fra 1.1.1886 lagt under Hamar postkontor. Sirk. 29, 10.12.1885.

Poståpneriet ble fra 1.9.1919 omgjort til FELTPOSTKONTORET STANGE. Sirk. 46, 19.8.1919.

Fikk fra 1.10.1920 status av postkontor (STANGE). Sirk. 49, 21.8.1920.

Fra 1.10.1927 ble postkontoret igjen omgjort til poståpneri. Sirk. 15, 19.4.1927.

Ved etablering av nye poststedsgrupper ble postkontoret fra 1.11.1973 gitt status av postkontor B. Sirk. 41, 31.10.1973.

Ved omorganisering av postnummersystemet fra 1.3.1999 fikk postkontoret STANGE nytt postnr 2335.

Ved omorganisering av postnummersystemet fra 1.10.2000 fikk postboksadressatene under postkontoret 2335 STANGE tildelt postnr 2336.

Ifølge "Norske Filatelistika" fikk poståpneriet først 3-rings kassasjonsstempel nr 280 (ca 1855) og fikk datostempel i 1856 av 1-rings type med antikva bokstaver.

(2310 / 2335)
Poståpnere/feltpostmestere/poståpnere/postmestere:
De som først ordnet med posten, er ukjente.
En timeseddel fra 1835 er attestert av S. Schielve (trolig poståpner).
Senere notert Even Johannesen (ingen tid).
Igjen notert s. Schielve fra 15.4.1864.
Baker Bernt Wilberg 1.4.1876.
Stasj.mester Anton Løchen 1.4.1881 (f. 1856). (På jernbanestasjonen.)
Posteksp. Herman Collert-Hansen 1.9.1919.
Postfullm.II Hans Andreas Moursund 1.10.1920 (f. 1879).
Postass. Hjørdis Frang Olsen (Wie) 1.10.1927 (f. 1901).
Poståpnerass. Anne Marit Stendahl 1.5.1967 (f. 1928).
Førstekons. Gustav Cederberg fra 1.2.1992.
Postmester (vikar) Bjarnhild Arneng fra 1.11.1992.
Postmester (vikar) Terje Demroen fra 1.11.1992.
Postmester Terje Demroen 1.9.1998.

Den/de først kjente årlige poståpnerlønninger var i 1824 18 Spd., i 1855 80 Spd., i 1881 kr 160,-, i 1886 kr 360,-, i 1897 kr 800,-, i 1905 kr 900,-, i 1913
kr 1.000,-, i 1914 kr 1.100,- og fra 1917 kr 1.400,-.
Fra 1.7.1917 ble det gitt et midlt. dyrtidstillegg med 50 % av lønnen.

Fra 1.10.1920 var årlig postmesterlønn kr 3.500,-.

Konvertert fra poststedsregisteret