Vegårshei
Vegårshei er en kommune i Agder fylke, i innlandet omkring det sterkt forgrenede vannet Vegår, som har gitt kommunen dens navn, og avløpet Storelva fra Vegårs arm, Sørfjorden, samt skogtraktene omkring.
Vegårshei har ikke hatt endringer i grensene siden kommunen ble opprettet 1837 i forbindelse med innføringen av det lokale selvstyret.
Vegårshei grenser til Risør i sørøst, Tvedestrand i sør, Åmli i vest, Nissedal i Vestfold og Telemark fylke i nordvest og Gjerstad i nordøst.
NaturBerggrunnen består av grunnfjellets gneiser og granitter. Gjennom Vegårshei går en svært gammel sprekk i grunnfjellet, den sørlandske breksje nordøst–sørvest. Sørlandsbanen følger deler av denne gjennom kommunen. Også Vegår og de fleste av dens armer følger samme strøkretning.
Landskapet er småkupert med mye skog, og skogen dekker 81 prosent av kommunens areal, elver og vann ytterligere 10 prosent. Høyeste punkt i er Hovdefjell (525 moh.) lengst vest i kommunen.
Innsjøen Vegår (18 km2, 189 moh) med bassengene Vestfjorden, Nordfjorden og Sørfjorden ligger sentralt i kommunen, og fra Sørfjorden har den avløpet Storelva som renner sørover, senere østnordøstover og munner ut i Sandnesfjorden i Risør.
BosetningBosetningen er spredt over det meste av kommunen, men med et klart tyngdepunkt rundt tettstedet og administrasjonssenteret Myra ved Vegårshei stasjon sentralt i kommunen (815 innbyggere 2019). Kommunens andre tettsted er Ubergsmoen nær grensen til Tvedestrand i sør (221 innbyggere 2019). Samlet gir de to tettstedene Vegårshei en tettstedsandel i befolkningen dette året på 50 prosent mot 79 prosent i Agder fylke.
En mindre befolkningskonsentrasjon finner en ellers ved Bakke nord for Selåsvatnet, nær grensen til Åmli i vest.
Folketallet har endret seg forholdsvis lite de siste 150 årene. Det lå på mellom 1700 og 1800 fra 1840-årene og helt frem til første verdenskrig før det begynte å stige noe frem til 1930 da kommunen hadde 2161 innbyggere, sitt hittil høyeste folketall. Deretter sank det til 1980 da kommunen hadde 1702 innbyggere. Siden har folketallet stort sett økt, i tiårsperioden 2010-20 med gjennomsnittlig 1,1 prosent årlig mot 1,0 prosent i fylket som helhet. Men fortsatt er folketallet lavere enn det var i 1930.
NæringslivEtter offentlig administrasjon og tjenesteyting er næringen varehandel/overnattings- og serveringsvirksomhet viktigste næring med 11 prosent av arbeidsplassene i Vegårshei (2029).
Jord- og skogbruket hadde samme år ni prosent av arbeidsplassene i kommunen. Som ellers i Agder er nesten hele jordbruksarealet nyttet til eng og kulturbeite. Det holdes storfe og sau, og tradisjonelt har det vært drevet adskillig pelsdyroppdrett i kommunen. Skogen er av svært stor betydning i Vegårshei, og avvirkningen lå 2019 på 42 600 m3.
Industrien i Vegårshei er beskjeden; den utgjorde i 2019 sju prosent av arbeidsplassene i kommunen, 21 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon. Helt dominerende industribransje er møbelindustrien som har 71 prosent av sysselsettingen i industrien (2019). Øvrig industri begrenser seg noe metallvare-, lærvare- og maskinindustri (2019).
I 2019 hadde 55 prosent av de bosatte yrkestakernei Vegårshei arbeid utenfor kommunen, hvorav 14 prosent i Arendal, i alt 11 prosent i skogbygdene rundt kommunen (Gjerstad, Åmli, Froland og Birkenes), 10 prosent i Tvedestrand, seks prosent i Risør, fire prosent i Kristiansand og to prosent i Grimstad.
SamferdselSørlandsbanen går gjennom kommunen, men Veegårdshei stasjon som ligger ved Moland, rett nord for kommunesenteret, har ikke lenger faste stopp. Kommunen har veiforbindelser østover til Gjerstad (Fv.417) og Risør (Fv.417/416) og sørover via Fv.414/415 til E18 ved Tvedestrand. Fv.415 fører vestover til Åmli.
Administrativ inndeling og offentlige institusjonerVegårshei hører til Agder politidistrikt, Agder tingrett og Agder lagmannsrett.
Kommunen er med i regionrådet Østre Agder regionråd sammen med Arendal, Froland,Gjerstad, Grimstad, Risør, Tvedestrand og Åmli.
Vegårshei kommune tilsvarer soknet Vegårshei i Aust-Nedenes prosti (Agder og Telemark bispedømme) i Den norske kirke.
Mot slutten av 1800-tallet hørte Vegårshei til Nedenæs fogderi i Nedenes amt.
Delområder og grunnkretser i VegårsheiFor statistiske formål er Vegårshei kommune (per 2019) inndelt i ett delområde med til sammen 9 grunnkretser: Tangen, Selås, Espeland, Vegår, Myra vest, Myra øst, Nærestad, Takserås og Mo.
Historikk og kulturVegårshei kirke er en bindingsverkkirke fra 1810, restaurert 1953. En religiøs vekkelse i 1880-årene førte til dannelsen av Guds Menighet i Vegårsheien, og fortsatt har Vegårshei en av landets høyeste andeler av folkemengden utenfor Den norske kirke. Menigheten, som i dag går under navnet Guds menighet Vegårdshei, omfattet per 2012 rundt 930 medlemmer hvorav rundt 450 bodde i Vegårshei.
Navn og kommunevåpenKommunevåpenet (godkjent i 1987) har en sittende sølv rev mot en rød bakgrunn; henspiller på pelsdyroppdrett.
NavnetFørste ledd av navnet er innsjønavnet Vegår, ikke sikkert tolket. Det er foreslått av innsjønavnet kan sammenheng med vé, ‘helligdom’, eller verbet vigja. Et annet forslag er at det er en avledning av vegr, ‘veg‘, i betydningen ’vann med ferdselsvei over is’.
Les mer i Store norske leksikon- Agder
- Norges geografi
- Vegårshei kommunes nettsider
- Tveiten, Hallvard: Vegårshei i eldre tid: bygdesoge, 1965, Finn boken
- Tveiten, Hallvard: Vegårshei i nyare tid: gardssogene fra 1723 til i dag, 1968–71, 2 b., Finn boken
I arbeid...