Eirik Finn Eikrann (født 29. mars 1899 i Oslo, død 4. august 1977) var en norsk arkitekt.
En periode i 1920-årene var Eikrann medarbeider hos Sverre Pedersen, som vant reguleringskonkurransen for Blindern. Før krigen var han blant Tønsbergs toneangivende arkitekter og deltok i utviklingen av Slottsfjellsmuseet i 1930-årene. I denne perioden tegnet Eikrann den særpregede Husøy kirke utenfor Tønsberg (innviet 1933). Kirken er forblendet med lokal, rød syenitt og er i det ytre påvirket av norske middelaldersteinkirker, mens den innvendig er preget av en funksjonalistisk påvirket klassisisme.
Eikrann var opptatt av husflidstradisjoner og ble sekretær i Landsråd for husflid, husindustri og småindustrisaker (opprettet 1934). Fra 1937 var han inspektør i samme råd. Han redigerte en utgave av Eilert Sundts verk Husfliden i Norge som ble utgitt i 1945.
Fra 1940 arbeidet Eikrann som lærer i frihåndstegning ved Statens håndverks- og kunstindustriskole. Under krigen var Eikrann heimeyrkesjef, og etter at heimeyrkediplomet ble innstiftet i 1942, var han året etter med og delte det ut til blant andre Anders Sandvig. Eikrann virket en periode som gjenreisningsarkitekt, men ble i 1946 ekskludert fra Norske arkitekters landsforbund på grunn av medlemskap i Nasjonal Samling under krigen. Han utarbeidet en reguleringsplan for kvartalet mellom Sannergata, Thv. Meyers gate, Beyerbrua og Akerselva i Oslo i 1955–1959.
Nasjonalmuseet sitter på Eikranns privatarkiv, som omfatter en rekke prosjekttegninger.
[no]
Work in progress...